Takk for en fantastisk sommer.
Det ble fire dager på Gravdal sykehus for Jostein på slutten. Feber og betennelse i venstre legg måtte tas på alvor. Det ble et veldig hyggelig sykehusopphold. I gangene flakset det engler i hvite drakter, maten var god og romkamerat Finn var et hyggelig bekjentskap.
Nå kommer mørket her nord og overrett-lyktene inn til Kalle og Hopen lyser og viser vei. Overett-lykter hjelper deg i havn når du kommer inn mot kysten fra havet. Har du lyktene rett over rett kan du gå trygt i mørket.
Takk for i sommer
8-13 August. Wilhelms reise.
For fjerde år på rad bruker Wilhelm en sommeruke ombord på GrandMa. Første gang var en hyggelig tur opp Telemark-kanalen og de tre siste årene sammen med oss oppe i nord. 9 august dro vi utover Lofoten.
Vi er på guttetur så vi var ikke så avhengig av flatt hav. Først en sving innom Henningsvær før vi satt kurs mot Ballstad. Det var nord-øst vind med kuling i kasta. Det var så mye sjø at vi gikk inn til Stamsund for å kjøpe brød og poteter og vente til den værste vinden hadde lagt seg. To timer senere fortsatte vi til Ballstad.
Wilhelms planlagte fjelltur ble avlyst. De hadde startet arbeidet med den nye sherpatrappa og det fristet ikke å gå til fjells med et helikopter med store steiner i stropp hengende over hodet.
Hvalkjøtt med rotmos og honning-glasert sellerirot til middag.
I morgen er planen å besøke Nussfjord før vi fortsetter til Reine eller Værøy, men vi vil vurdere vær og vind
Været var roligere og veien fra Ballstad til Nussfjord er kort. Vå gamle plass ved gjestebrygga var ledig. Det er lite folk på sjøen i finværet. En Engelsk seilbåt lå ved brygga og vi forsynte dem med en stingsild så de kunne få litt fisk.
Besøket i Nussfjord er først og fremst for å kjøpe kanelsnurrer i den gamle landhandelen.
Mens vi lå der kom Ballstadgutt inn. Det er mange sykklister i Lofoten om sommeren og det er mange tuneller. Det er lov å sykle i tunellene , men det er skummelt. De er mørke og trange. Med Ballstadgutt får sykklistene skyss forbi tunellen som går under Gripstraumen. Den er bådet trang og mørk og bratt.
Vi går ikke til Værøy. Det er litt ustadig værmelding med hensyn til vind og vi kan ikke ligge på været . Wilhelm har returbillett den 13 aug. På yttersda er det rolgere og da får vi en fin rundtur. Vi bestemmer oss til å ta Nappsraumen og derifra til Bø i Vesterålen. Det var en god plan. Nappstraumen var flott. Selv med motstrøm gikk det greit.
Det er et helt annet landskap. Lavere fjell og mer jordbruk. Yttersida av Lofoten er normalt værhardt, men nå lå havet som et lakka gulv.
På vei inn mot Bø møtte vi spekkhoggerene. I havet kokte fisken og over hang måker og havørn. Det var en mektig naturopplevelse.
Vi gikk innenfor moloen i Bø denne gangen. Der var det ikke gjestehavn, men god plass i sjarkhavna, Vi spurte noen fiskere på brygga om vi kunne ligge der." Lægg dokker inn "var det rause svaret. Det er hyggelig å ligge på brygge med proffene, og det var sikkert fordi vi lå der at de ikke låste grinda.
Dagen etter sykklet vi til Vinje og besøkte Mannen fra havet og Wilhelm fikk se kunstprosjekt Nordland. I yr glede uroppførte han sin selv-koreograferte ballett " Søring i nord " for et lite, men ukritisk publikum. Balletten er skrevet for lang mann uten orkester
Turen nærmer seg slutten. En liten tur innom Stokkmarknes for å bunkre diesel og Wilhelm får oppleve Hurtigrutemuseet. Så mot Raftsundet. Vi sier farvel til Møysalen, Vesterålens høyeste fjell, og kommer til Trollfjorden samtidig med Hurtigruta. Derifra til vår siste havn på reisen som blir Risvær brygge, og dagen etter til Kalle.
Takk for en fin tur.
Lørdag 5 august.
Det var folkefest på torvet i Kabelvåg på lørdag 5 august. Folkeaksjonen mot oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja
" Leve Havet " feiret seieren og la ned kampen mot olja. I stedet fortsetter Leve Havet med arbeidet med å redde havet mot forurensing og uvettig beskatning av resursene i tett samarbeid med andre miljøvern-organisasjoner.
Det var apeller, paneldebatt og sang og musikk. Dag Kajander og datter Anna Kajander spilte egne låter og Moddi kom fra Tromsø og holdt konsert. Vi satt i varmen i GrandMa rett bak senen med døra på gløtt. På det meste var vi 9 personer rundt bordet. Da den tiende kom var det bare plass i skipperens stol. Vi var som sagt ombord , men da Isak med Ella Marie Hætta entret senen måtte vi ut. Det var en engasjert forestilling med mye energi og fin musikk. En opplevelse. Utrolig at det det er så mye vind i så liten fjert.
Etterpå var det ost og rødvin ombord.
30 - 31 juli
Yr meldte liten kuling utpå søndagen så vi bestemte oss for tidlig avgang fra Ballstad. Kulingen var en bløff. Yr plasserte oss på Stø nord i Vesterålen. Der vi egentlig lå var det vindstille og pent vær.
På vår vei sørover tok vi korte etapper. Nå tok vi tre etapper nordover i ett. Det var heller ikke langt. Ballstad - Henningsvær tok 3,5 timer med innlagt fiske.
Først fikk vi en makrell. Det ble lunsj i Henningsvær. Så fikk Trine en sei som var så stor at det ble innført fiskeforbud på direkten. Den seien ble til middag både søndag og mandag.
I Henningsvær var det et yrende liv både på land og på sjøen. Vi var redd vi ikke ville få plass, men som vanlig hadde vi flaks. En stor ribb full av Kallevenner fra Ørsnes overlot plassen sin til oss ved kaia til Henningsvær marina.
31 juli. Dette blir siste tur med GrandMa i sommer for Brita. 2 august flyr hun og Trine hjem. Jostein blir i tre uker til. 8 august kommer Wihelm og skal være med i 5 dager. Så skal båten tømmes og forberedes til vintereren før siste akt. 18 august møtes alle vennene fra nord i Kiruna. Det er gjengens 70 års gave til Per. Derifra drar vi alle til Foldvik-martnan i Gratangen og hytta til Snorre og Sidsel for tradisjonell sommeravslutning.
Det var hyggelig å gli inn på vågen til Kalle. Badelivet er i full gang. Det er sommer i nord. Termometeret på bilen viste 26,5 grader på vår polferd til Svolvær
29 Juli. Olsok i Reine
Vi har kommet til Reine. Vårt vendepunkt på vår Odyse utover Lofoten. Været er fortsatt strålende og havet stille. Reine kommunale gjestehavn er hyggelig plassert ved torvet og her er det aktivitet med kayakker og ribber hele tiden. Det er langt til butikken, men Cirkel K på torvet har det mest nødvendige.
Reine har også sherpatrapp. Den går opp på Reinebringen og Brita og Trine satt avsted rett til himmels.
Rett til himmels for også Olav den hellige for 993 år siden da han fikk spydet til Tore Hund fra Bjarkøy i seg i slaget på Stiklestad. Den brutale vikingen ble hedret for sin innsats med å kristne Norge ved å bli erklert helgen av Paven. Hellig Olav ble den viktigste katolske helgenen i norden og dødsdagen hans markeres fortsatt. Vi kaller den Olsok. 23 juli kalles jonsok for å minnes døperen Johannes. Olsok er avledet av gammelnorsk Olafsvaka. Da gikk man til nattverd og holdt våkenatt.
Vi våket ikke hele natta, men kom i seng litt seint etter noen voldsome runder
med Yazi.
27 - 28 juli
Nusfjord
Vi ville gjerne til Nusfjord, men var usikkre på om det var gjestebrygge. Ryktene sa at det var flytebrygge, men veldig trangt. Det stemte. Det var trangt, men med sine to propeller spant Grandma rundt som en katt og la seg pent på plass ved brygga. Vi var såre fornøyd med prestasjonen helt til skøyta med fisketurister gjorde det samme og gikk til kai bak oss. Den var tre ganger så stor.
Nusfjord er kanskje det best bevarte fiskeværet i Norge. Det har vært drevet fiske her siden midten på 1800 tallet. Det kunne ligge 1500 mann i rorbuer i sesongen. I dag er hele bygda et museum som blir besøkt av tusenvis av turister hver sommer. Det ble litt rabalder da de begynte å ta betalt for å komme inn i byen. Nå har gemyttene roet seg og det er hyggelig å sitte på restauranten på kaia med en kald nordlandspils i sommersola.
Seikaker
igjen.
Selv om det ble innført tidlig fiskestopp klarte vi bare spise 1/2 parten av fisken i går. Kjøttkverna fra Jarle er pensjonert og arbeidet er overtatt av ladbar stavmikser. Det ble 20 gode seikaker. Nok til både middag i går og lunsj
i dag.
Det er enkelt å skaffe middag her i Lofoten. Etter vårt møte med staurhvalen stoppet vi opp for å fiske.
Det tok ikke lang tid før det lå tre store stabbseier i bøtta. Da innførte øvrigheta fiskeforbud og vi fortsatte mot Ballstad.
Ballstad er Lofotens viktigste fiskehavn og i tillegg et veldig sjarmerende og vellholdt sted. Naturen er fantastisk og fjellene er vennligere enn i resten av Lofoten.
Det er som noen har kledd fjellet med ferdigplen.
Fjellet lokket Trine og Brita. De monterte fjellsko og shorts og la i vei.
Mange høydemeter, men få kilometer senere var de tilbake på GrandMa og hoppa direkte i havet. De hadde vært oppe på Ballstadheia og nesten helt oppe på Nonstinden. Jostein derimot hadde sykklet en mil for å kjøpe poteter og løk til seibiffen.
Ballstad slipp må være Norges sørste maleri.
Onsdag 26 juli
Endelig møtte vi dem. Spekkhoggerfamilien kom mot oss i et trangt sund rett etter avgang fra Stamsund. Det var et magisk møte. Spekkhogger eller staurhval som enkelte kaller dem her oppe er vanlige langs kysten. De finnes i alle verdens hav og er den største hvalen i delfinfamilien. Den er meget tilpassningsdyktig i matveien. Langs norkekysten har de stort sett fråtset i sild og nå i de senere år også i makrell. Andre steder er det laks , sel eller småhval på menyen. De kan også gå løs på større bytte som f.eks vågehval. Derav navnet. På engelsk kalles den
killer whale. Antagelig er det en endring av det oprinnelige engelske navnet som var whale killer.
Navnet staurhval kommer antageli av den store finnen til oksen. Den kan minne om en staur.
24-25 juli
Trine kom ombord mandag og ble kastet direkte inn i pizzakveld på brygga. Martin hadde kurs i hjemmelaget mozarellaost og forberedt 30 pizzaer. Det ble en hyggelig aften.
Onsdag 25 startet vi vår reise utover Lofoten i strålende vær og lite vind.
Første stopp Henningsvær med handling, så videre til Stamsund.
Stamsund er en viktig fiskerihavn. Vi var heldige og fant den siste gjesteplassen på almeningsbrygga.
Der traf vi "turisten". Det er en underlig historie. Det ble laget en treskulptur delvis inspirert av en liten afrikansk skulptur. Den skulle senkes i havet og kun beskues via et undervannskamera, men folket i Stamsund følte godhet for merkelige treskulpturen og lenket seg fast og reddet den fra senkning. I vinterstormen i 2020 knakk han og det ble laget en bronsekopi. Nå står han og skuer utover havet og er et symbol på en bygds samhold og et lite sleivspark til Kulturlandskap Nordland.
Ankerdrammen.
Googler du ankerdram får du mange treff. Det finnes både restauranter, barer, sanger, drammer, firmare og brukskunst. Alt inspirert av ankerdrammen. Noen mener at ankerdram er noe man serverer gjester etter at de er kommet til land, men de fleste forbinder det nok som oss. En dram du tar når en strevsom seilas er over og du er trygt i havn.
Når vi har kasta anker er vi forsiktige med drammen. Vi vet aldri når man går fra og være ankret til å være i drift. Som ved Koster i dårlig vær for noen år siden. Vi trodde alle de andre båtene var i drift utover. Det var de ikke. Det var vi som var i drift innover. Da er det greit å ha et klart hode, men når vi er vel fortøyd til brygge eller kai tar vi gjerne en ankerdram.
Det burde kanskje vært rom som tradisjonen er i den Engelske marinen, men vi foretrekker Gammel Dansk for den gjør godt etter dagens dont, for magen eller etter jagten. Som et apropos er det Norske Arcus as som idag produsrerer Gammel Dansk bitter. Skål.
19 - 21 juli. Land i sikte
Vi benyttet finværet. Per og Randi ble med og vi krysset Vestfjorden nok en gang. Gjertrud og Harald var i Ulvsvåg på Hammarøy og vi dro på besøk. Det ble gode måltider og lystig lag. Vi fikk lagt inn en fjelltur til hytta til Randi ved Kilvannet. Det var en hyggelig og fredlig plass. Vi var også ute i GrandMa og fisket sei til seimølje.
Per har gitt begrepet catch and release ett nytt innhold. Etter å ha renset fisken slengte han både fisk og slo på sjøen. Han oppdaget det da det var i lufta, men da var det for seint. Det nye begrepet er catch, prePer and release. Han rettet delvis opp fadesen. I desperat jakt på middag startet han fiske fra brygga. Der fikk han en pen stabbsei. Det ble med den ene for nisa kom og skremte stimen. Sammen med torsken ble det nok mat likevel.
Det er flotte kvelder i Ulvsvåg.
Land i sikte. Til venstre Skrova så Vågakallen og Lille Molla.
Endelig på slipp med en advarsel.
Da slippen glapp i Sjøvegan fortsatte vi mot Lofoten. Vi visste at det var muligheter i Svolvær. Grandma var ikke så mye grodd. Det proffe bunnstoffet fra Østfold gjorde jobben , men vi ville gjerne sjekke sinkanodene. Marhaug hadde plass og tid og alt gikk greit helt til regningen kom. Vi var oppe i 2 timer. Omregnet i timepris kostet morroa 4500,- pr time. Aldri mer Marhaug.
Nordlandsbåten
Denne ikoniske båten er brukt av fiskere i hele Nordnorge siden middelalderen. Det umiskjennelige slektskapet med vikingskipene er tydelig. De blir også bygget på samme måte. Alle er klinkbyggde og bygges med kjølen ned. Kjært barn har som kjen mange navn. Når det i tillegg finnes mange størelser kan forvirringen bli total. Denne plansjen fra naustet på Bø museum kan kanskje hjelpe litt.
Færing er den minste. Den har to rom. Framrom og atterrom, i tillegg har den framskott og atterskott. Den kan ros med to par årer.
Så blir det værre. Trerømming. Den har tre hovedrom og ros med 3 par årer.
Så er det noen som ville ha en litt større båt enn naboen. Også kalt tofotsyken.
Han bygde seg da en halvfjerderømming. Den ros også med tre par årer, men har et halvt rom mer og er litt lenger. Så skulle man tro at neste størelse het firrømming, men nei da. Den heter firroing. Den har fire par årer. Neste er tilbake til rømmingen igjen. Den heter halvfemterømming og har også fire par årer. Så kommer åttringen. Åttringen hadde nok opprinnelig fire rom og ble rodd med fire par årer, men da antagelig med to mann på hver tofte med en åre hver. Etterhvert fikk åttringen fem rom. De kunne være 32 ft. lange.
Seks roms Seksroring kalles også fembøring og er den største typen som ble brukt til fiske.
Opphavet til navnet fembøring er uklart, men kanskje kommer det fra det gammelnorske ordet fimr som betyr rask og børing som indikerer at det var en rask liten frakteskute. Kanskje.
Tendrin er et rent lastefartøy.
Gratulere om du har lest helt hit. Vi sitter tørt og trygt i GrandMa og skal spise frokost, mens det foregår en dramatisk redningsaksjon i fjellet Vågakallen der fler klatrere sitter fast. Det blåser og skydekket er lavt, så det er en krevende operasjon.
Hurtigruta snur i trollfjorden. 13 juli
Vi møtte Hurtigruta i Stokmarknes. Hvis vi er heldige så rekker vi å komme til Trollfjorden før den sa vi. Strømmen var med oss. 10,5 knop i Raftsundet er ny fartsrekord for GrandMa. Vi rakk det. Etterpå spiste vi selvfisket makrell og var på Kalle kl. 20.20
Vinjesjøen gjestehavn i Bø.
Etter navnet kan det virke som vi er i tjukkeste Telemark, men vi er syd på Langøya i Vesterålen. Her er det en liten, men veldig hyggelig gjestehavn rett ved butikk og det lokale museet. Her dokumenteres livet i Bø opp igjennom historien i den gamle lensmannsgården med tilhørende rorbu og naust.
Arbeiderbevegelsens historie i Vesterålen er også beskrevet med tekst, faner og film.
I tilknytning til museet ligger opplysningssenteret for kunstprosjekt Nordland. Her vises bilder av alle de frittstående skulpturene som er plassert i alle kommuner i Nordland. Det er en utendørs kunstsamling. Et kunstverk i hver kommune.
Skulpturen i Bø er " Mannen fra havet " av Kjell Erik Killi Olsen
Det er deilig med en morgenkaffe sola, men legg merke til politibåndene i bakgrunnen. Det var her en turist sjøsatte bobilen sin for 14 dager siden.
Fiskeværet Skipnes og Anna fra Vinje
11-12 juli
Anna fra Vinje står fortsatt å speider etter mann og sønner på haugen over Skipnes. Statuen er reist til ære for menn og kvinner som levde sine strevsomme liv på yttersida av Vesterålen. Anna fødte 10 barn. 6 sønner og 4 døtre og hun mistet mann og 5 sønner på havet. Hennes historie og historien om livet her ute er godt beskrevet i romanserien " Folket fra Vinje "av Johannes Rørtveit. Johannes og familien hans eier og driver fortsatt fiskeværet Skipnes. Nå som populært turiststed.
Skipnes er en god havn i alle vindretninger og boulabais fiskesuppa kan anbefales. Det var påfyll av suppe så lenge man orket, men det var det ikke på hvitvinen.
Ut på ettermiddagen kom en hyggelig overaskelse.
Ann Kristin og Frank Eirik kom med båten og la seg på samme brygge. De var med på slaget på Bodø flytebrygge. Historiene og latteren kom som for to år siden. Vi satt i GrandMa for der hadde vi skjenkerett. På brygga var det Skipnes sin skjenkerett som gjalt.
Avgang fra Stø 11 juli.
Havtåka lå tett som graut om morgenen. Delvis på grund av tåka og delvis fordi styrbord motor var vrang, utsatte vi avgangen. Strøm var det nok av, men starteren slo ikke inn. Det er nok bendikken som sitter fast var dommen fra mekanikkeren.
Etter å ha flytta batterikassa klarte mekanikkeren å åle seg inn og etter noen blå stikkflammer ga stybord motor opp streiken.
Kl. 12.00 lå tåka fortsatt tett, men vi har jo radar så vi kasta loss.
Nyksund er et fiskevær i Øksnes kommune. I begynnelsen av 1900 tallet var Nyksund det nest største været i Vesterålen, men da moderne fiskebåter gjorde nærhet til feltet
unødvendig ble Nyksund tvangsfraflyttet av staten på 1970 tallet. Nå våkner plassen til live igjen som turiststed. Husene blir restaurert og ny aktivitet kommer i gang. Vi var der for 4 år siden med bil. Tåka gjorde det lite innbydene å gå inn så vi fortsatte forbi.
Målet for dagen er fiskeværet Skipnes. Etter hvert letta tåka. Det var som vi dytta den foran oss.
Bildene fra Nyksund er 4 år gamle. Kaia har to etasjer p.g.av flo og fjære
Stø og Dronningruta 10 juli
Vi var på Stø 4 september 2019. Det var en hyggelig gave fra vennene i nord på 70 års dagen. Da var det regn og latter for jenta som drev kafeen på bobilcampen fyllte 40 år og hadde ønsket seg 40 gjester på facebook. Vi var 12, men vi hadde ikke vært på fjesboka. Hun fikk en flaske vin i gave og mente dette var den beste 40 årsdagen hun hadde hatt.
Stø er en av ytterpunktene til Dronningruta. Det er tur langs vann og over fjell som er en av Dronning Sonjas favoritter. Ruta går langs sjøen til Nyksund og over fjellet tilbake , eller omvendt.
Brita tok sjøstien. Det var masse folk, så det er en populær turistrute. På Stø lå vi på flytebrygga Sjarkhavna. Mer og mer av skreien som kommer til norskekysten om vinteren for å gyte blir fisket utenfor Vesterålen og Senja. Vi ringte havnesjefen. Det var bare å ligge der. Det kosta kr. 0.
Fra Donsegården mot yttersida av Vesterålen 9 juli
Vi slapp slipp i Sjøvegan i denne omgang også. Slippen er opptatt hele neste uke så vi fortsetter ferden. Mot vest mot vest mot Vesterålen.
Første stopp er Risøyhavn. Dette er hjemstedet til Richard With som grundla Hurtigruta for 130 år siden i år. Nå er det to rederier som konkurerer i det markedet. Havila Kystruten as drifter 4 av skipene. Passende nok var det et av skipene til Havila som passerte gjennom Risøyrenna på jubileumsdagen.
Yr er på vår side i år. Unskyld for de krasse meldingene i sluddbygene i starten av ferien. Været har vært helt fantastisk i mange uker og nå virker det som vi kan leve vår drøm om gå på utsida av Vesterålen.
Foldvik
Det ble bidos. Denne samiske kjøttsuppa som gir kraft og vellvære. Ved hytta til Sidsel og Snorre er det anker som gjelder. Med stærkt hellende mollbakke og dårlige bunnforhold er det en risikosport i vestavær. Nå blåste det nordøst svak vind så vi lå trygt. For et år siden dro GrandMa på egenhånd inn Gratangsfjorden. Hun kom ikke langt før vi hadde tatt henne igjen med gummibåten.
Gummibåten er god å ha som ferge. Badeplattingen akter er et godt fergeleie, men i den andre enden er det værre. På full fjære er blæretanga på rullestein en utfordring for støle pensjonister.
"Vattenet førsvinner, vattenet førsvinner" ropte svenske turister på Kalle da de våknet opp til fjære sjø. Vi fikk Bustern på vannet ved flo og heiste anker med kurs for Hamnvik og Donsegården etter en ny runde med bidos. Takk for oss for denne gang. Neste møte blir Folvikmartnan i august, men da uten GrandMa
Fuglefjellet i Sundsvollsundet
Mellom Bjarkøy og Helløya går det smale Sundsvollsundet og på sydsiden av Helløya er det et yrende fugleliv. Her i Sundsvollsundets naturreservat ligger et av Norges mest hektiske fuglefjell. Det vrimler med krykje og gråmåke og lenger øst i boligblokka regjerer teist og toppskarv.
Det er mye fugl å se på Bjarkøy. Ved kaia hadde terna unger i enga og det var foreldre som passa på. Vi var heldige som ikke fikk et kakk i hodet eller ble truffet av en skittbombe.
Grågåsa hadde masse unger og lenger ut hadde ærfuglen barnehage.
Vi er på vei til Gratangen til Sidsel og Snorre. Kanskje blir det bidos.
Bidos er en samisk kjøttsuppe laget på reinskjøtt.
Onsdag 5 juli. Fra Harstad til Tore Hunds rike
Harstad havn er travel. Hurtigbåter kommer og går og det kom også ganske mange lystbåter. Vi spiste saltet uer på Barken på bryllupsdagen og kjempet noen durabelige kamper Yatzi om kvelden.
Dagens mål er Bjarkøy. Tore Hunds rike. Også i hans tid ble det kjempet noen durabelige kamper. Rett før avgang banket det på døra og på kaia sto to av festdeltagerene fra latterkula på flytebrygga i Bodø for to år siden. Det ble et hyggelig gjensyn og en noe forsinket avgang fra Harstad.
Bjarkøyslekta var den ledende høvdingeætten i Nordnorge, kanskje i hele Norge i vikingtiden. Rikdommene deres kom fra deres totale kontroll av finnehandelen. Finnehandelen var handel med samene, og det var ettertraktete luksusprodukter de kunne tilby. Særlig var skinn av mår, røyskatt og vinterpels av rev og gaupe etterspurt i Europa.
Vi må nesten gå 1000 år tilbake i tid. i 1023 var det uår og kornmangel i Nordnorge og Asbjørn Sigurdsson dro sørover til sin onkel Erling Skjalgsson fra Sola for å kjøpe korn til ølbrygging. Asbjørn var også nevø av Tore Hund på Bjarkøy. På hjemvei ble han stanset av Kong Olavs gårdsbestyrer Tore Sel på Avaldsnes. Han konfiskerte kornlasta og Asbjørn kom hjem uten korn. Du tar ikke ustraffa ølet fra en nordlending. Det kom nok noen gloser og Asbjørn ville ha hevn. Sammen med mange menn dro han sørover neste år og på tinget kappa han hodet av Tore Sel. Etter den dåden ble han kalt Asbjørn Selsbane. Han ble i første omgang reddet av onkel Erling, men ble senere drept av en av kongens menn. Dette førte til at kong Olav fikk mektige fiender. Erling Skjalgsson ble hogd ned av en av kongens menn i 1028. Der hogg du Norge av min hånd sa kongen da. Og der hadde han rett, for høvdingene langs kysten fant sammen i felles hat mot kongen. Dels på grunn av hevn over drapene, men antagelig mest som motstandere av sentraliseringa av kongemakta. Det hele toppa seg i 1030 i slaget på Stikklestad der Tore Hund, Hårek fra Tjøtta og Kalv Arnesson fra Egge ledet bondehæren og tok livet av Olav Haraldsson Digre, senere Olav den Hellige og endret Norgeshistorien.
Nylig har arkeologer funnet tuftene etter stornaustet til Tore Hund på Bjarkøy. Vi ligger rett nedenfor i GrandMa. I morgen setter vi kursen mot Gratangsfjorden og Foldvik der Snorre venter.
Etter slaget dro Tore Hund ut av Norge og ut av sagaen
Mandag 3 og tirsdag 4 juli
Vi forlater vakkre Sagfjorden og gjestfrie Harald for denne gang. Vi slapp slippen i denne omgang. Den var ikke ledig. Vi kommer igjen. Vi la oss på gjestebøya ved Storøya i blikkstilla. Under frokosten fikk vi besøk av en stor reinsbukk som plasket over fjæra. Småseien vaka og måkene jobba med silda. Det var riktig livlig. Like livlig var det ikke nede i motorrommet når vi skulle starte opp. Den lunefulle styrbord motor viste ikke tegn til liv.
Strøm var det nok av så førstemekanikkeren tjukobla direkte på starteren. Da ga den seg.
Vi har bryllupsdag i dag så vi har besluttet å gå til Harstad og spise på restaurant. Snorre kommer til hytta i Foldvik torsdag og vi har avtalt møte der.
Legg merke til vedstabelen.
Premieutdeling
Vi hadde nervene utenpå skjorta når premiutdelinga nærmet seg. Vi visste ikke resultatet og det var fisket helt til kl 13.30.
Først var utdeling av ungdommens kulturpris. Det gikk til to band. Alle skulle takke. Heldigvis var halvparten av bandmedlemmene i Danmark på festival. Ellers hadde de holdt på enda. Så var det kulturprisen. Mer takking. Så skulle premiene i barnefiskekonkuransen deles ut. De takka heldivis ikke. Så var det vår tur. " Første premie går til en torsk på
17 kg. og 900 gram. Da brast håpet. Vår torsk var på 17 kg. og
90 gram, men det var koferansieren som ikke kunne kommaregelen for det var Jostein Eriksen som ble kalt opp på
podiet. På vei opp kom tanken "hva om han spør om hva føler du nå" som en annen sports-journalist. Hva han spurte om er borte i dimman og hva premievinneren svarte er også det, men han som vant andrepremie fikk spørsmålet "hva følte du når du fikk andepremie i konkuransen". Han svarte klart og tydelig:
"Jeg er bare glad for at jeg slo bruttern."
Nå kommer den store overraskelsen
To damer fra sekretariatet banket nettopp på døra. De kunne opplyse om at jeg også hadde vunnet premien for største fisk på fredag. Det var et sikkerhetssystem til bolig med verdi 17000 kr. Og så måtte de dessverre opplyse at det var gjort en feil. De hadde oversett en torsk som var 300 gram tyngre enn vår. Så vi fikk ikke første, men andre premie. Easy come easy go. Ingen sure miner. 30.000 er penger det også, men det er altså feil mann som står på senen og mottar hyllesten og den kan de ikke ta fra meg.
På Kåres konditori i Sjøvegan har de en liten kunstutstilling. Det er en lokal kunstner som stiller ut små hyggelige pasteller, og vi bestemte oss for at dersom vi fikk en premie ville vi kjøpe et bilde til GrandMa. Da premien var i boks gikk vi rett opp til Kåres og kjøpte Lundefugl malt av Anita Kjeldmo
Millionfisken og 200 kg mussa på stampen
Sjøvegan og Sagfjorden er blitt et av våre favorittområder her nord. Fra Tranøy krysset vi Vestfjoden mot Løddingen. Opp Tjeldsundet og inn Salangsfjorden. Vi er på veg til Harald og fiskekonkuransen
"Millionfisken".
Millionfisken er en fiskekonkuranse første uke i juli. Opprinnelig var den arrangert av Salaks i samarbeid med næringslivet i Salangen. De første konkuransene merket man noen sjø-ørreter. Fikk man en av dem var premien i million. Det var også store premier i de andre klassene. For eksempel fikk man 100000 for torsk nærmest forrutbestemt vekt og største fisk totalt kunne reise hjem i ny bil.
Årets utgave kan ikke skilte med de samme premiene. Millionfisken er borte, men største fisk kan innkassere 50000 kr.
Det er bare lov til å fiske med stang eller håndsnøre innenfor gitte tider hver dag. Snik og line er ikke tillat.
Vi husker alle fiskerimeldinga på radioen og mange hevder at de har hørt "200 kilo musse på stampen". Musse er en liten sild som fiskes med veldig finmasket garn. Uttrykket stammer nok fra en viss russisk ubåtkaptein i Harald Heide Steens skikkelse. Derimot kan man ha hørt "hyse på stampen". Hyse er det samme som kolje. Når det var røkt kolje på menyen i Trosterudveien 61 spiste Wilhelm hos oss.
Torsken på bildet veier 17,09 kg. Vi håper på seier.
Og det gjorde vi faenmeg !!!!!!!!!!!!!!!
Tranøy
Vi ble liggende værfast midt i kulturen. På Tranøy har kunst og kultur en framtredende plass. Det er gallerier i hvert annet hus, men de fleste er stengt på mandager. Det betyr ikke noe for oss, for langs stranda er det en flott skulpturpark og på svabergene ut mot Vestfjorden har Hamsundgalleriet på Tranøy i år laget en fabelaktig utstilling av grafikk av Håkon Bleken og den japanske kunsteren Sakura Koretsune. Bildene er datagrafikk laget i kun et eksemplar og de er uv og værbestandige.
Bildene er montert i grupper direkte på svaberget og med fjord og fjell som bakteppe var det en flott opplevelse. Alle bildene er tilsalgs via nettauksjon og de tåler å bli montert utendørs.
Det er ikke så mye mer å si. Bildene får tale for seg selv.
I morgen er det meldt roligere vind og vi setter kurs mot Sjøvegan og millionfisken.
Kjærringøy 23 - 25 Juni
Det er bestandig hyggelig å komme til Kjærringøy. i år var det ekstra spesiellt. Hele øya var full av venner. Ulf og broren tok i mot oss i båtbyggeriet, og Dag, Bodil Ann, Nina og Bjørn fikk en innføring i nordlandsbåtens historie og byggeteknikk og det av en av de beste ekspertene på området. Ulf er full av historier og anekdoter og vi gledet oss til å få han og Ingvild ombord til ost og rødvin. Men som sagt. Øya var full av venner og det var huset til Ingvild og Ulf også.
Han fikk en tilgodelapp.
St. Hans aften var vi 6 ombord i GrandMa på rømmegrøt og spekemat. Noe bål ble det ikke. Ute blåste og regnet det og for første gang på 70 år var vi i seng før kl 23.00 på årets lyseste dag.Det er vannskelig å måle hvor kort natta er, for her nord er det jo lyst hele døgnet. Vi legger oss når vi er trøtte og står opp når vi våkner. Det er en reell fare for å snu døgnet trill rundt.
Harr museet var åpent og da det kom 6 kunstinterresserte søringer ble kunstneren hentet. Det var en åndsfrisk og sprek 82 åring som fortalte om bildene og deklamerte egene dikt. Harr museet er organisert som en stiftelse som disponerer 400 bilder. Bildene rulerer så det er en ny utstilling hvert år.
Havet er et hovedtema i Karl Erik Harr sin kunst. Menneskene og havet har gått igjen, men utstillingen i år fokuserte mer om havet i storm og stille.
Vi fasineres av hans skildring av kjølvannet med Vågakallen i bakgrunnen. Man kan undres på hvor reisen ender.
Vi skaper vårt eget kjølvann der vi er på vei nordover mot Hammarøy.
20 og 21 juni
GrandMa har blitt et flytende spisested. Siste kvelden i Svolvær kom Per og Randi og Bodil Ann og Dag ombord. Været var strålende og det ble dekket på bord ute på akterdekket. Selv om vi ser på skuta nærmest som et skip er akterdekket forholdsvis lite. Det er forøvrig bordet også.
Ved å sette bordet på diagonalen og brette Randi nesten dobbelt fikk vi plass til gjestene. På menyen sto det Sashimi med laks, mango, syltet ingefær, soya med wasabi og avocado.
Utpå kvelden gikk kallefolket i ribben, rorbugjestene på Svinøya bare gikk.
Noen ganger må vi skaffe maten selv. Utenfor Skrova er det gode fiskeplasser. Der er det mulighet for både torsk , lyr og sei. Vi fikk lyr og sei. Dag fikk mest. Sikkert fordi han fisket med en stang i hver hånd. Fisken ble prekevert etter alle kunstens regler og forberedt til
farse. Planen var å prøve oss på blandabaill med noe av lyren og lage fiskekaker av resten.
Blandabaill.
Blandabail, eller blandaball er en tradisjonsrett fra Nordmøre av fiskefarse, løk og potet. Løk og potet raspes og blandes i farsen med litt mel , salt og potetmel. Så formes farsen til boller og trekkes i 20 minutter. Serveres med kålrabistuing og røkte pølser eller bacon. Det finnes to typer blandabaill. En rund med en fleskebit i midten det kalles rundbaill, og en avlang uten fleskebit. Den kalles langbaill. Vår baill var rund, men vi glemte fleskebiten så vi hadde en rund langbaill. Vi hadde nok litt for lite salt i farsen, men de røkte pølsene var gode.
Fiskekakene ble en suksess. Det er lite som slår nystekte fiskekaker. Sammen med råstekte poteter og kokt nykål med smør kan det serveres til både hverdag og fest. Blir det noe til overs er det veldig godt med kald fiskekake på brødskiva til lunch dagen etter. Det ble ikke noe til overs. Bengt kom innom og snappa den siste.
Fredag 22 juni Kastet loss kl 0800 og forlot Svolvær for denne gang. Lett overskyet og vind 5-8 fra nordøst. Det var endel skvalpesjø på Vestfjorden så vi satt kursen mot Engelsøya for
ikke å sjøen rett tvers. Kl 12.30 var vi på Nordskott og besluttet å dra vidre til Hellesnessund. Det ble også for kort så kl 16.00
klappet vi til kai i Kjerringøy gjestehavn et døgn for tidlig. Det var egentlig bra for alle spisesteder var stengt og Bodil Ann og Dag som bodde i rorbu 20 min unna hadde ikke fått frokost dagen etter. Bjørn og Nina som kom i bobil hadde også lyst på frokost. Det er greit å ha et flytende spisested.
Sherpatrappen i Svolvær
Tirsdag 20 juni. En rolig dag. Vi ligger på plassen vår i Svolvær småbåthavn og sløver. Sommeren holder fortsatt stand, men etter litt stille rydding ombord vil Brita ta fatt på Djevelporten. Egentlig vil hun gå sherpatrapen opp mot fjellet Fløya. Trappa er bygget av østlendinger. Ikke den typen østlendinger som blokkerer veiene i Lofoten med bobilene sine, men sherpaer fra Nepal og Tibet, et fjellfolk som bor høyt oppe i Himalaya. Sherpa betyr nemlig folket som kom fra øst. Vi forbinder det gjerne med bærere og fjellførere for klatrere, men det er et eget folkeslag som tåler å arbeide i stor høyde.
En sherpatrapp er en natursteintrapp bygget inn i naturen på en måte som ikke skader naturen for mye, og gjør fjellområder mer tilgjengelige for folk flest.
Trappen i Svolvær har 1240 trinn og fører opp til byfjellet Fløya. det er også den veien du tar for å komme opp til Svolværgeita.
En sherpa tjener trifflønn i Norge når han lager trapper og en årslønn her tilsvarer ca. 100 årslønner i Nepal. Håper han deler med de andre når han kommer hjem.
Brita kom hjem til GrandMa litt stiv i legger og lår, men stolt over egen innsats. Hvis vi ikke kommer oss fra Svolvær snart er det vel fare for at hun hopper mellom hornene på Geita i neste uke.
Solskinnstur til Trollfjorden
Vi har fått hyggelig besøk ombord i GrandMa og sammen med Bodil-Ann og Dag fra Brevik og Spania fikk vi en drømmetur til Trollfjorden. Trollfjorden var ikke mye skremmende i blikkstilla, men kunne varte opp med både havørn og småtroll i solskinnet. Det er mye turist-trafikk i fjorden. Store ribber med turister i gule overlevingsdrakter kommer på trollfjordtur og havørnsafari. Guidene lokker havørna med frossen storsild. Det virker som de kjenner igjen båtene som forer dem. I 2022 var det imidlertid så mye makrell i
Lofoten at havørna ikke gadd å spise sild. Den satt bare oppe i fjellet og rapa.
Det er ikke så mye fisk å få enda, men utenfor Skrova Fikk vi småsei og to store lyrer. Nå blir det fiskekaker ombord.
- Endelig kom sola og varmen til Nordnorge
I dag kom sola og varmen. Det var på tide. I mai regnet det 350 prosent over normalen og hittil i juni har det vært enda værre. Eller som nordlendingen sier. " Det har regna noe djævelsk, men til gjengjeld har det vært
forbaska kaldt ". Nå er alt glemt. Pioter har fått kveite og vi har startet sommerferien. Farvel Kalle for denne gang. Vi kommer plutselig tilbake.
Vi har fått en ny blogg-medarbeider ombord. Hen heter " Ask AI ". Her er hens svar på spørsmålet : Henging av Torskehoder på Svinøya i Svolvær:
Tørking av torskehoder på Svinøya i Svolvær var vanlig praksis i Lofoten under den årlige torskefiskesesongen. Torskehoder som inneholder mye protin og fett, ble hengt opp på stenger eller tråder for å tørke og konservere dem. Denne praksisen ble vanlivis utført på små øyer og holmer rundt i Lofoten, inkludert på Svinøya i Svolvær. I dag er denne praksisen mindre vanlig, men det er fortsatt noen steder i Lofoten der man kan se torskehoder som tørker utendørs.
Ikke dårlig for en med kunstig inteligens, for på Svinøya henger det tusenvis av torskehoder til tørk.
GrandMa har fått radar.
Det er kanskje litt jålete, men etter å ha gått i tett havtåke et par ganger og det eneste man stoler på er kartplotteren, AIS på Gule sider og hørselen da ønsker man seg radar. Pioter og Per var behjelpelige med å montere mellom regnbygene og med asistanse av Petter fra
HIBOtech i Svolvær fungerer radaren perfekt.
HIBOtech i Svolvær har vært fabelaktig service-vennlige og hyggelige og atpåtil gitt oss en fin pris på radaren.
HEIA HIBOtech
Nå forlater vi Nordnorge for å være med i Lives konfirmasjon den 10 juni, men vi er tilbake
i GrandMa og i bloggen den 13 juni. Forhåpentlig til litt bedre vær. Vi krever ikke så mye.
Tempraturer over 10 grader og litt sol imellom regnbygene ville ha hjulpet masse. Da flytter vi ombord og gjestfrie Per og Randi skal slippe å ha østlendinger i gjesterommet.
Tusen takk for oss.
Henningsvær
Natta var kald med kraftig kuling og vi våknet opp til snø på bakken. Fjellene var hvite. Ikke siden 1996 har det snødd i juni i Nordland.
GrandMa er vasket og ryddet innvendig, masta er ferdig malt, men braketten til radaren er ikke kommet så dagen innbød til en tur til Henningsvær med bil.
Det har bodd folk i fikeværet siden 1700 tallet. Stedet har hatt betydning helt siden middelalderen der det ligger på to øyer forbundet med en molo rett innenfor de rike fiskeområdene i Vestfjorden. Helt opp til våre dager har Henningsvær vært
det viktigste fiskeværet i Lofoten, men nå har det mistet noe av sin betydning som mottakshavn og turistene har overtatt. I oktober 2022 ble Henningsvær fredet som et kulturmiljø.
Klatrekafeen.
Fjellmasivet som også omfatter fjellet Vågakallen, lokker til seg mange fjellklatrere. Vi forsøkte å virke så sportslige vi kunne der vi entret klatrekafeen for en tidlig middag sammen med Randi og Per. Forsøket var dømt til å misslykkes, men burgerene var veldig gode.
Sola tittet fram utpå dagen og da vinden stilnet og temperaturen steg til 7,5 grader ble det rent trivelig utendørs også. De er ikke så godt vant her nordpå. Arthur Arntzen hevdet i forestillingen " Den fordømte nordlendingen " at en hagemøbel-selger ble høflig avvist med ordene: Vi trenger ikke noen hagemøbler. Vi setter oss bare ned på på sparken så lenge.
Sommer 2023 med GrandMa
Vi hater Yr. Den skal avinnstaleres. Det er bare vind og regn i hele langtidsvarselet, men egentlig så har vi det veldig koselig inne i skipperstua sammen med Randi og Per. GrandMa er pakket ut og flyttet fra vinterhavna i Svolvær til flytebrygga på Kalle.
GrandMa har klart vinteren perfekt. Avfukteren og lodenfrakken har gjort jobben. Det var tørt og hyggelig
å komme ombord. Båten var heller ikke så grodd i bunnen som vi fryktet. Hun gled fint igjennom sjøen
i 7 knop på 2000 omdreininger
"Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det." Dette er et uttrykk som ofte blir tillagt Stabel i Dusteforbundet, men det er eldre enn som så. Ikke er det Mark Twain heller, men amerikaneren
Dudley Warner som i boka The Book Byer blir kreditert sitatet i 1889.
Nå må snart noen gjøre noe for morsomheten stemmer jo ikke. Det er kanskje på grunn av den menneskeskapte oppvarmingen av kloden som skaper en værendring som gjør at vi her på Kalle går tvekroket i motvind og sludd den siste dagen i mai.
På den første turen i fjor, på vei inn for å bunkre diesel på Svinøya tok skipperen en snarvei under brua som han hadde tatt flere ganger før. Han hadde ikke regnet med at det er 2,5 m forkjell på flo og fjære her i nord
så det ble litt for lavt.
Nå er maste reparert og gjort klar til montering av radar.
