20. juni

Tilbake på Kalle på mandag. Siste stopp på rundturen vår var på Risvær brygge. Været var fortsatt flott. Blå himmel og lite vind, men det ser ut til at at det fine været er brukt opp for denne gangen. Et lavtrykk nærmer seg med liten storm i kastene. Da er det greit å ligge surra fast i flytebrygga. Når Pioter i tillegg har surra flytebrygga fast i kaia er det trygt.


Det var liv i Hopen på onsdag. Makrellen har kommet og mange båter kom inn i bukta for å levere fangsten. Per har fått en ny hobby. På Noregs sildelags sider finner han ut hvor mye hver båt leverer og hvor båten kommer fra. Han kan også se hvor de går. Nå ligger alle i havn. Noen i Hopen, noen i Svolvær og andre på Skrova. 

Det blir artig til vinteren når han skal regne om total levert fangst, levert til Hopen, om til bokser makrell i tomat. 

Onsdag fikk vi også besøk fra Enebakk. Martha og Håvard er på ferie nordover i bobil. På veien tok de sving utover til Lofoten for å hilse på. Selv om det blåste friskt tok vi GrandMa ut for å fiske. Alle er båtvante.

Håvard fikk bra med fisk, Jostein fikk ingen ting, men det var han som mista den største. 

Det ble stekt lyr og sei med gulerøtter og bacon til middag. 

De ferske rekene fra Storøya ble lagt tilbake på kjøla sammen med majonesen og loffen. 

Dagen ble avsluttet med Yatzy. Det vant Håvard også. Da kjørte vi dem hjem til bobilen.

Det var en hyggelig dag. Tenk at noen tar en 300 km omvei for å hilse på.

Kjøleskapet har konka. Nå er det den varmeste plassen på båten. Vi kan ikke reise sørover uten kjøleskap, så ny innmat er bestilt.

Godt det er 10 dager til George kommer.

14 juni

Vi dro fra Kalle på en liten rundtur. Pent vær og rolig sjø. 

Vågakallen sto på fjellet sitt med seilet rullet opp på råa. Han ønsket oss god tur og vi hilste høflig tilbake. Skårunger i Lofoten må hilse på kallen for å få hell og lykke. Vi er jo ikke skårunger. Vi har hilst på gubben mange ganger, men for sikkerhets skyld. Det koster så lite å være høflig. 

Vi passerte Henningsvær og satt kurs mot Nusfjord. Der var gjestebrygga full av gamle bryggepåler og en arbeidspram. Vi snudde og fant en fin plass på gjestehavna i Ballstad


Sherpatrappa i Ballstad er ferdig. Sist Wilhelm og jeg var her hadde de helikopterhjelp til å frakte stein opp. 

15.juni

Det ser ut som fjellene og skyene peker nordover så vi tar Nappstraumen og setter kurs mot Vesterålen. Strømmen er med og vinden er i mot. 

Vinden ble sterkere på nordsiden og tunge havdønninger gjorde den lange etappen opp til Langøya litt huskete. GrandMa arbedet seg stødig nordover og bestemora i båten arbeidet etter hvert opp en gryende utålmodihet, men ved ankomst Vinjesjøen gjestehavn var humøret på topp igjen.

Vi fisket middag rett før ankomst. Det gjorde vi i går også. Det er altid spennende å finne ut hva vi skal ha til middag. I går ble det stekt lyr med bacon og gulerøtter og i dag ble det kokt torsk. Middagen blir det som biter først på kroken. Det tar som regel mindre enn fem minutter.

Kveldene blir ofte avsluttet med noen durabelig kamper yatzy.

Brita regner. Legg merke til yatzyen i treere som ligger på bordet. Jostein måtte ha fem like i siste kast og fikk det og vant runden knepent.

Det er en veldig natur her nord, men innimellom fjellknausene har menneskene klort seg fast. Noen steder blomstrer samfunnene. Fisken er her fortsatt og turistene kommer snart hele året. Enkelte steder har husene mistet sin nytteverdi og de står igjen i landskapet som skulpturer til minne om en annen tid.

Mannen tok i mot oss i Bø. Han er en del av skulpturparken Nordland, men han hadde nok ikke regnet med å bli mistenkt som dick-pick og bli kontrolert av en eller annen storebror før han slapp inn i bloggen 

Torsdag 13. juni

Nå skinner GrandMa. Benar ultra sammen med en pusse-villig

Brita gjør underverker på matt mahogni. GrandMa er en plastbåt, men det er mye utvendig treverk som må stelles.

Polering av plast får vente til vi får båten på land i Fredrikstad.


I morgen kaster vi loss og drar utover Lofoten



Vågan kirke i Kabelvåg er Nord-Norges største kirke og Nord-Norges største trebygning. Her er det plass til 1200 mennesker. Kirken ble innviet i 1898.

Den blir også kalt Lofotkatedralen og det var nok mange som søkte hit på vinterstid under Lofotfisket. Mange var langt hjemmefra, havet var skremmende og kanskje var fisket dårlig. Noen hadde sikkert også behov for å angre sine synder. Det var salg av brennevin mange steder i byen og da godt hail

var en forutsetning for godt fiske var det lett å forlate den smale vei. Hadde man i tillegg deltatt i et av de mange slåsskampene på torvet var kanskje mandagen ekstra blå.


For noen år siden inviterte presten i Lofotkatedralen på påske akevitt påskemorgen. Da ble det rabalder i menigheten . Det ble med den ene gangen.

 

Hail er for de uinnvidde "å ha kjønnslig omgang før man dro ut på fiske."


Det var en ordfører i Tromsø som i et lystig lag fortalte om sin første seksuelle debut." Det var på en bryggepåle under Bangsundbrygga sa han . Og jeg var heilt aleine."


Det er ikke sikkert at det regnes som godt hail



11. juni 2024


Det blir lett mye natur og vær i en blogg fra Lofoten, men når natur og vær smelter sammen i et bilde fra fiskeværet Kalle en juninatt 2024 er det vanskelig å ikke bli revet med. Havtåka presser på yttersida og forsøker å velte ned i den fredelige vågen, men Lofotveggen står i mot. Klokken er 23.00 og det går mot en rolig natt på Kalle.


Bloggen er endelig i gang. Etter en hyggelig biltur ble Randi, Per og Jostein gjenforent med Brita i Bodø og vi kom til Kalle 31. mai.


GrandMa har klart vinteren strålende i båthavna i Svolvær. Bengt flyttet båten og dekket til i høst. Den nye brygga var ikke ferdig da vi måtte dra. Tusen takk til Bengt.

Hemmelighetene er en presenning som slipper inn luft. Vi kaller den lodenfrakken, i kombinasjon med avfukter inne i båten. Alt var tørt og fint både inne og ute. Selv fyrstikkene på hylla var like fine som da vi forlot båten i høst.


Nå er GranMa rigget og vasket. Motorene er overhalt med ny olje og Raymarin plotteren er oppgradert og klar for en ny sommer. Batteriene er sjekket og nå forstår skipperen innstillinga på hovedbryteren, så nå får vi forhåpentlig ikke flere problemer med å starte. Huskeliste:

Forbruk innstilling 1, Start innstilling 2, lading med landstrøm eller dynamo 1+2

2. maskinisten i aksjon. Det er praktisk med sammenleggbar kjærring når det er trangt om plassen i motorrommet.

Når storseien biter på to i slengen blir snart bøtta for liten. Etter ca 100 kg. sløya fisk truet mannskapet med å legge skipperen i jern hvis han ikke stoppet å fiske. Tenk på prekiveringa. Vi kommer til å stå heile natta med å filetere, male, pakke og steike fiskekaker. Vi må antagelig ut å kjøpe ny fryseboks også.

Det var en fantastisk dag på Vestfjorden mellom Svolvær og Skrova. Vi fikk stor sei og torsk og litt hyse.