23. juli
Vi forlot Lauvøya i pent vær og broderte oss ut igjennom øyriket Flatanger på vei mot Stokksund. Vinden økte på, men gunstig vindretning gjorde at det ble en del sprut. Sammen med det varme været ble GrandMa omgjort til en saltfabrikk. Vel framme ble gamla spylt i hue og ræ... og vi gikk til ro på lånt privat plass.
Dagen etter satt vi kurs mot Brekstad. Der kommer Trine ombord. Hun flyr direkte fra Oslo til Ørlandet flyplass. På vei sørover passerte vi det karakteristiske røde åttekantete fyret Kjeungskjær. Det ble bygget i 1880 og automatisert i 1987. Fyret er fredet og disponeres i dag av Kjeungen kystlag som leier ut fyret for overnatting.
Trine kom som avtalt og vi planla å starte tidlig tirsdag 23. juli for å komme til Kristiansund i god tid. Det begynner å bli flere båter og trangt om plassen i havnene. Planen gikk dritt i dobbel forstand. Dassen var tett. Å dra til sjøs med to damer og tett dass kan fort føre til mytteri. To timer senere var problemet løst og skipperen trengte en Gammel Dansk for å komme over strabasene.
Vi endret plan og gikk til Magerøy gjestegård i stedet. Nå blir det bacalao på gjestegården.
Det ble god bruk for både vinduspusser og radar på vei til Magerøy.
19. juli
Etter å ha bunkret diesel og kjøpt ferske reker direkte fra fiskebåten tok vi fatt på Folla. Det blir fint på Folla i dag hilste rekefiskeren, og det ble det. Litt sjø og sprut, men gunstig vindretning. kl, 14.00 kom vi til Lauvøya. Der ventet Hege og Arnodd med nystekte vafler.
I Rørvik lå vi ved siden av to båter fra Prosjekt strand rydding. Det er et tiltak i regi oppdrettsnæringen og det er ungdom som har som sommerjobb å rydde alt søppelet som driver i land i fjæra.
"Ikke rart det blir søppel med så mye innpakning på en så liten ost" sa Arnodd da han prøvde å pakke ut en mini edamer. Han finner for øvrig nesten alt han trenger av blåser og tauverk til garn og linefiske i fjæra på de ytterste øyene.
En bonde i Verran hadde ny storslegge og nytt spett. Hvor har du fått det i fra spurte naboen. Funnet dem i fjæra var svaret.
Arnodd hadde satt flyndregarn og etter å ha satt kveite line trakk vi garnet. Det ble 4 fine rødspetter, men det var Anders og Espen som berget dagen med en diger breiflabb de tok med harpun da de dykket etter kamskjell. De kom hjem med det beistet som er en fantastisk matfisk og en stor bøtte kamskjell.
Det var hyggelig å møte Unni og Anders igjen. Vi møtte dem for tre år siden på vei nordover. Nå har de kommet hjem fra New York, Har giftet seg og jobber i Trondheim.
Etter et morgenbad og frokost dro Hege og Brita på fjelltur. Litt bratt tur opp, men en fantastisk utsikt over øyriket i Flatanger. Hege peker på GrandMa i det fjerne.
Vi andre dro for å trekke kveite-lina og garnet. Det ble en litt mager fangst. En torsk en lyr og to langer, men ingen kveite. Garnet var enda magrere. Tre krabber og en knurr. Knurren har giftige pigger og knurrer når den kommer opp av vannet. Den slapp vi ut igjen. Krabbene kokte vi til lunsj og spiste sammen med reker.
Erling og Liv kom opp fra Verran. Det var fantastisk hyggelig. Vi har ikke tid til å gå inn til Verran. Trondhjems fjorden er lang og vi skal hjem selv om etter 45 års hygge med jakt og fiske i Nord Trøndelag er Verran nesten som et annet hjem for Jostein
Middagen ble en knallsuksess. Ovnsbakt breiflabb med kamskjell og grønnsaker. Rikelig med vin var det også. Erling og Liv måtte hjem og etter garantier om at Jostein kom oppover til harejakt til høsten dro de. Erling kjørte. Liv hadde kjørt opp.
Arnodd har en krokodille i hagen.Har du kjøpt den på høstutstillingen spurte vi. " Funnet den i flæra " sa Arnodd
17. juli
Avgang fra Nesna kl. 07.30
Strålende sol og flatt hav. GrandMa arbeider seg trofast sørover i 7 knops fart. Etappen skulle egentlig ende i Brønnøysund, men med så gode forhold valgte vi å fortsette. Torghatten ble passert og de syv søstre lå der i solskinnet som før. Gry og Mads var i Sandnessjøen for å gå i fjellet, men da vi så meldingen var det for sent til et møte.
Den eneste ulykken var en veltet kaffekopp. En slalåmstøvel kom overaskende på oss bakfra. De produserer bølger dobbelt så store som det Hurtigruta gjør. Underlig at noen vil bruke så mye drivstoff for å dytte på vann.
Været holdt seg helt til vi kom til Rørvik. Da dukket vi rett inn i styggværet etter 14 timers seilas.
Av og til er styggvær best synger Elg, men ikke når man er i båt.
Nå har vi forlatt Nordland og Nord-Norge. Det gjorde vi med full musikk.
Ola og Kari Bremnes, Terje Nilsen, Tove Karoline Knutsen og Halvdan Sivertsen er strømmet opp på broa og vi synger med.
Nå entrer vi Trønder- rockens rike så nå blir det nok Åge Aleksandersen og Sambandet som overtar.
Mykje lys og mykje varme synger han, men for oss har det blitt mindre av begge deler. Forhåpentlig blir det varmere sørpå. Sommeren er jo bare halvveis
18. juli.
Vi har besluttet å bli i Rørvik til i morgen. Da skal været bedre seg. Vi har bare tre stimers tur før vi er i Flatanger der Hege og Arnodd venter, men mellom oss ligger Folla. Det er et litt utsatt havstykke som vi helst vil ha litt rolig vind når vi skal krysse.
I Rørvik bør man besøke Kystmuseet Norveg. Der er Namdalskystens 10000 år lange historie beskrevet. Der kan man lære om levesett og samfunnsliv fra eldre steinalder fram til lakseoppdretternes tidsalder på kysten.
Det spektakulære bygget som huser museet er tegnet av arkitekt Gudmundur Jonsson og ble nominert til den europeiske arkitekturprisen " Mies van der Rohe Award i 2003.
Navnet " Norveg " kommer fra norrønt nordveger som betyr "veien mot nord "
Ombord på GrandMa har vi alle elektroniske hjelpemidler til trygg navigasjon. I tidligere tider måtte man ty til andre metoder. De hadde kompass til å bestemme kurs, loggsnor til å beregne fart og sekstant for å bestemme breddegrad. For å bestemme lengdegrad var man avhengig av en klokke.
Havstykket vi skal over i morgen har en tragisk historie å fortelle.
21 oktober kom hurtigrutskipet Sanct Svithun kraftig ut av kurs på utenfor Flatanger. Man har antagelig mistolket Nordøyan fyr som Grinna fyr. Kl. 21.55 grunnstøter skipet brutalt mot grunnene ved Nordøya. De fikk sendt signal til Rørvik kystradio. Kl. 23.10 var det store skipet sunket. 41 av de 89 ombord omkom.
Ute på havstykket Folla skulle skipet ha endret kurs for å seile inn til Rørvik. Det ble satt kurs 335 grader. det skulle være 035 grader og skipet dundret opp på Oksen. Sørvest for Nordøyan fyr.
Krykjene har overtatt store deler av gamle Rørvik. De har ikke fuglefjell. De er mer urbane og moderne. De har fuglehus.
16. juli
Vi ligger i havn i Nesna og føler oss litt snytt. Ferievikarene i Meteorologisk institutt sendte ut gult farevarsel for hele Helgelandskysten. Stor fare for lyn og torden med sterk vind og regn. Vi valgte å bli. Det har vært sol og blikkstille i hele dag. Ikke et lyn og se. Nesna er ikke noen stor metropol med masse liv og halloy. Her er det stille. Fergene ut til øyene skaper litt bølger nå og da. Havila var innom og slapp av noen passasjerer. Antagelig tok de flere på enn de slapp av.
Brita strikker og Jostein gjør ingen ting. Men så kom han på denne vidunderlige knuten fra Kjærringøy. Kjærlihetsknuten.
Ikke alle var like drevene i skrivekunsten og de var sikkert like sjenerte som vi alle har vært.
Når gutta skulle fri knøt han denne knuten på to taustomper og ga den til jenta. Dersom hun aksepterte frieriet trakk hun knutene sammen. Ved avslag knøt hun opp den ene knuten og bant dem sammen hver sin veg. Forslag til ungdommen: Ta med to taustomper på byen neste gang.
I morgen Brønnøysund, så Rørvik. Fredag håper vi på å være i Flatanger hos Hege og Arnodd.
12. juli
Vi tok Grøttøyleden fra Nordskot til Kjærringøy. Vi gledet oss til å møte Ulf og Ingvild igjen, men Ulf var blitt syk . Tilgodelappen fra i fjor ble forlenget og vi håper å treffe dem i september på Østenbøl. Wilhhelm hadde ikke vært på Kjærringøy før, så vi ble med på guidet omvisning i hovedhuset. Vi fikk en flott innføring av en tid der det var stor forskjell på fattige fiskere og tjenestetauser og herskapet på handelshuset. Det var forøvrig antagelig det første huset nordpå som hadde innlagt vann
13. juli
Frokost i stilla innimellom øyene i Karlsvær og vi kom til Bodø sen formiddag. Bodø gjestehavn er en flott havn. Midt i byen og med alle fasiliteter. Selv flyplassen ligger i gangavstand fra havna. Det vrimlet av spreke ungdommer i byen. Det var gymnast-stevne i kulturhovedstaden og det var 1000 gymnaster fra hele Europa som hoppet og danset over alt.
Wilhelm spanderte middag på Bryggerikaia og etter litt vin og Yatzi gikk vi til sengs.
14. juli
Frokost på akterdekket. Været er flott. Lett nordlig bris og sol. Vi besluttet å dra videre. Wilhelm tog bagasjen og ruslet opp til flyplassen og vi satt kurs for Støtt. Det er alltid hyggelig å ha Wilhelm med. Han har brukt en uke på GrandMa de fire siste årene.
Johannesbrygga
For mange år siden seilte Jostein en Balad 32 alene fra Mosjøen ti Bodø. I strålende vær kom han til Johannesbrygga og fikk en fantastisk mottagelse. Det var så hyggelig at han ble der en dag ekstra. Vi håpet at det var plass til oss der i år også, og det var det. Været var like fint og om oppholdet var fint sist så ble det helt malibarisk i år. Vi ble invitert på kald sei med agurksalat og pisket rømme. Seien var kokt med laubærblad og eddik. Det smakte fantastisk. Nye og gamle historier skapte latter og fest. Vi skulle gjerne blitt der lenger, men mot sør mot sør er melodien. Vi skal hjem før midten av august og på veien er det mange venner å møte.
15. juli
Farvel til Inge, Helene, Hege og Stig. Vi håper å treffe dere igjen. Ferden går sørover. Vi passerer Rødøy og fjellet Rødøyløven. Det går en sherpatrapp opp på løven og på Rødøy ligger den berømte restauranten Klokkergården. Vi trenger ikke noen fancy restaurant. Vi hentet middagen i havet. Det tok 1 minutt. Det ble torsk i dag.
På veien mot Nesna tok vi en stopp på Lyngvågen kafe på Gjerdøya. Etter is og kaffe tok Brita Jolla over sundet til Johnny. Han har skapt en fantastisk hage mellom svabergene. All jorda er båret opp i bøtter. Han var på TV i programmet " Der ingen skulle tru at nokken kunne bu."
Det var bare en liten jolletur fra bilvei så vi kunne godt tru at nokken kunne bu der.
Kl 20.00 var vi ved brygga i Nesna.
11. juli.
Ut fra Lødingen kl. 13.00. Været endret seg og gjorde overfart til Tranøy mulig. Vi kunne dratt litt før, men polet åpnet først ki. 12.00.
Vi passerte losskøyta på vei ut. Losvesenet har en lang historie i Norge. Alt i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det bestemmelser om losing av de kongelige leidangskip. Opp igjennom historien har losvesenet tatt sin form til det som det er i dag.
Navnet kommer fra de sørlige Nordsjølandenes navn fra 1200-tallets kjentmann på kysten, lodmann.
I Kong Fredrik II forordning av 1561 var det alvor. Losene kunne sine farvann etter erfaring og lokalkunnskap, men forårsaket man skade på skip eller gods på grunn av manglende farvanns-kunnskap ble losen pliktig å bøte på skaden. Maktet han ikke dette " da havde hand forbrudt sitt liv"
Losing har i perioder vert privatisert og da kunne det være rene regattaen blant losene for å komme først ut til båtene. Jeg tenker mest på losgutten som måtte seile de tunge skøytene alene hjem. Ofte i dårlig vær.
12. juli.
Havna i Tranøy kjenner vi fra før. På vei inn fisket vi småsei til mølje og en makrell til røykovnen. Vi fikk vår gamle plass. Wilhelm og Brita tok kunst-vandringen. Jostein ble i båten.
Det står en gammel hvalskute på land i Tranøy. Den er ombygget til bar og restaurant. Det må være et naturlig æresmedlem i Norsk Hagebåtforening.
Gråvær og regn ved avgang, men medvind.
Vi passerte Tranøy fyr og Hammarøyskaftet på vei til Nordskot.
Oversiktsbilde fra fjellet over Nordskott. Øya i midten er Manshausen der Børge Ousland har bygget sitt turistsenter og i bakgrunnen Grøtøy med Grøtøy handelshus som ble drevet av Schønhaugfamilien i sin storhedstid fram til 1920 tallet. Etter det har familien Sæland eid huset fram til det nylig ble solgt.
Det er mye snakk om været. Denne steinen forklarer det meste.
9. juli
Wilhelm kom i går, George dro. Takk til Sidsel og Snorre som tok han med til Narvik og fikk han på flybussen til Evenes. Han kom sent hjem til Norwich i England og stupte rett i seng.
Litt dårlig værmelding. Vi gikk fra Sjøvegan og til Hamnvik mandag kveld og fortsatte til Lødingen tidlig tirsdag for å komme i posisjon til overfarten over Vestfjorden. Det skal bedre seg på onsdag.
Fuglene er overalt. I blomsterbedet utenfor sekretariatet til Millionfisken hadde denne krykja redet. Første dagen var det klekka en unge, da vi dro var alle tre ute av egget. Mor satt på kassa og passet trofast på selv om det passerte hundrevis av mennesker hver dag og at det var konsert og fest hver kveld.
Fra Hamnvik tok vi Tjeldsundet mot Løddingen.
Strømmen var med oss og vinden mot, men vi logga 10 knop enkelte steder.
Tjelden som sundet er oppkalt etter fulgte med fra steinen sin.
Vi møter ikke mange båter på sjøen. Det er kanskje fordi det ligger så mange på land. Dette medlemmet i Norsk hagebåtforening pynta opp i Sjøvegan.
Det er ikke alltid lett å finne på noe å skrive om eller finne gode bilder på litt lange tansportetapper i grått vær.
Derfor dette bildet av et dansende bananskall
Det er ikke lett å holde seg våken når det er tidlig avgang og været er grått. Vi gikk fra Hamnvik og Donsegården kl. 0700. Det var viktig å komme avgårde på grunn av strømmen i Tjeldsundet.
Det ble ikke tid til å fiske så det ble kjøttkaker med brun saus og kålstuing til middag
7. juli
Det er noen dager siden siste blogg, men vi har hatt det travelt med fiskekonkuransen Millionfisken i Sjøvegan. Kryssingen av havet fra
Risøyvær gikk fint i gråværet. Vi var innom fuglefjellet i Hellesøysund og fiska middag utenfor Andørja. Seien kokte, sjøfuglene var ville og det var George også. Havørna tok en sei. George tok mange.
Sjøvegan kunne presentere ny park og en gapahuk på moloen. Oppgraderinga av sentrum som rådmannen fikk gjennomført kosta 60 mill. Da siste steinen var lagt dro han for å bli rådmann i nabokommunen. Kanskje de trengte gapahuk der også. Granbar-gapahuken i 2 Riis speidertropp blekner litt i sammenligning med denne konstruksjonen.
Sjøvegan tok i mot med god havn og hornmusikk. Ordføreren åpna den nye parken og gapahuken med en inspirerende tale der han også ønsket lykke til i fiskekonkurransen, og det var mange spente fiskere som sto til sjøs
kl 15.00 torsdag.
Det gikk som det pleier. De største mista vi og de vi fikk opp var for små til å telle i konkurransen. "Fish on og big bite" etterfulgt av et"its gone eller not so big" var vanlig, men vi fikk mange gode middager og lunsjer.
Cod er torsk, halibut er kveite, haddock er hyse og pollock er sei. Vi fikk mange seier på 2,5 kg. de burde vært over 3 kg. Vi fikk torsk på 3,5 kg. Den burde vært over 4 kg. Det var litt stang ut, but but som det heter på engelsk. Man kan ikke vinne hver gang.
Det er full fres om kvelden i Sjøvegan. Det er konserter og liv til sent på natt og det blir litt slitsomt å sove i båten. Vår gode venn Harald hadde sønn, svigerdatter og to barnebarn på besøk, men der det er hjerterom er det husrom. De redde opp senger og kjørte oss fram og tilbake. Vi fikk mat og gode samtaler både på engelsk og norsk. Vi fikk atpåtil med oss flere kamper i fotball EM. Fredag kom Snorre og Sidsel fra Narvik med den lovete "Bidosen" og det ble plass til dem også.
Lørdag inviterte Harald til den store sommerfesten. Han hadde funnet oppskriften i en brosjyre fra Vinmonopolet. Tyrkisk sommerfest.Snorre og Harald laget mat hele dagen. Sammen med vin fra Libanon og seier til England på fotballbanen ble kvelden en knallsuksess.
Snorre og Sidsel tok George og en pose seifilet med seg til Narvik for å sette han på flyet i morgen. Han har fått et nytt syn på Nord-Norge . Han forstår at vi vil tilbringe sommeren her oppe og han har et minne for livet.
I morgen kommer Wilhelm.
1 juli
Så var det farvel til Kalle og Kallefolket. Brita og Jostein finner sikkert veien til bake hit, men for GrandMa er det siste gangen. Takk til Randi og Per for gjestfriheten, turene, måltidene og fotballkampene. Takk til Andrea og Martin, Ulrik og Petra, Solvi og Brynjar, Bernt Sofus og Anne og Bengt og Lisbeth for hygge og fest og takk til Piotr for hjelpen.
Nå tar vi på en måte restart på sommeren. George kom i går og idag setter vi kursen nordover mot Millionfisken
Det tok ikke lenge før George var ivrig etter å fiske. Vi gikk mellom store og lille Molla, men storseien fant vi ikke. Vi fikk mange småsei så det ble seimølje til middag. Senere på turen fikk George en stor makrell. Den ble klargjort til røyking.
Den blå byen Sortland er fortsatt blå. Vi hadde dårlig erfaring med den kommunale gjestehavna i Torghuken fra et tidligere besøk, men gjestehavna til båtforeninga var perfekt. Godt skjermet bak molo og lett å komme til. Kort vei til butikken var det også.
Jostein har ikke gått bak skjulet å røyka siden turene bak sykkelskjulet på Riis gymnaset, men nå gikk vi bak skjulet til båtforeninga for å røyke makrellen
30 juni
Endelig kom innmaten til kjøleskapet. Vi hadde mistet håpet. Postens sporing sa at varen var ankommet lageret på Bjerknes. Der kan den bli liggende lenge var de oppløftende meldingene fra omgivelsene. Selv ekspeditøren på post i butikk i Kabelvåg sa det. Dagen etter kom den.
Under monteringa ønsket Jostein at den ikke hadde kommet. Stor pensjonist og lite rom helt nede på gulvet passer ikke sammen. Når de rustfrie veggene i skapet var så harde at de borene vi hadde ikke lagde riper i stålet var desperasjonen total. Men ting går seg til bare man er sta nok. Etter noen timer der Brita ikke turte å være om bord var skapet i funksjon igjen.
Mandag starter vi på reisen. George kommer i dag og i morgen setter vi kurs nordover mot Sjøvegan og fiskekonkurransen " Millionfisken ". Mandagen etter kommer Wilhelm og da starte vi sørover mot varmere strøk. Da er det godt å ha kjøleskap.
Været i Lofoten har vært skiftende. I skrivende stund blåser det kuling fra sør vest og det har regnet så mye siste døgn at gummibåten er full. Fredag derimot var det så varmt at nordlendingene gikk inn for drikke øl under Kabelvågdagene.
Historien om en kasse. Eller hvordan forvandle en forskalings-plate på 75 x 150 cm til et kinderegg.
Først behøver man en inndelings tegning. Så deler man plata etter målene på tegninga. Så skrur man kassa sammen. Til slutt setter man på hengsler på lokket og bein på kassa for å få den 42 cm høy. det er normal høyden på en stol. For å få den til å passe inn i miljøet beiser vi kassa med laserings beis og oljer den med Benar ultra så forskalings-plata ser ut som den er i mahogny.
Nå har vi en kasse til å ha kassa med fiskeutstyr i, en sittebenk som erstatter 2 stoler og en stødig plattform til å stå på for støle pensjonister med dårlig balanse. Pioters dom: Better than Ikea
25 juni
Vi venter på to. George kommer på søndag, det er sikkert, men når kjøleskapet kommer er mer i det blå. Kanskje torsdag eller mandag. Vi krysser fingere.
Vi begynner å bli litt værsyke. Det blåser og regner, men til gjengjeld er det ganske tåkete.
Trøsten er fotballkampene i EM på kvelden oppe hos Randi og Per.
Vi fikk til en fisketur på lørdag. Det ble noen fine torsk, en sei og en hyse. Torsken gikk i fryseren, men sei og hyse filet ble røkt i vår nye røykovn. Selv om monteringen av ovnen var opp ned og flisa ble plassert på feil plass, ble resultatet fantastisk godt og velsmakende.
Torsk skal jo helst spises i måneder med R, men den smaker godt i måneder uten også. Særlig dersom vi får taretorsk. Den er rødgylden i skinnet og smaker litt krabbe.
Man får kontakt med naturen på havet, men ikke alle får øyekontakt
Pioter fikk en stor flyndre på lina. Vi trodde først at det var en rødspette. Det hadde i så fall vært tett på verdensrekord, men det viste seg at det var en piggvar. Det er den nest største flydra i våre farvann etter kveita.
Piggvaren kan bli opp til 25 kg. Det er en fantastisk matfisk og den er høyt priset. Filetene av denne fiken hadde kostet 2500 kr. på Meny.
Vi har bestandig trodd at rødspetta hadde navnet av de røde flekkene på oversiden, men navnet kommer av den røde meleringa i kjøttet.
Det er mange merkelige farkoster, og noe av de merkeligste er disse fiskebåtene som leverer makrell i Hopen. De er 14,99 m lange. til gjengjeld er de 5 etasjer høye. Slik går det når
regelverket definerer størrelse i meter og ikke i lastekapasitet. Disse båtene kan lett bli ustabile med alt det tunge utstyret på dekk.
Nå skal torskekvoten reduseres med 50 %. Da skal det noe til for å finansiere en slik båt. De koster tett oppunder 50 mil.
20. juni
Tilbake på Kalle på mandag. Siste stopp på rundturen vår var på Risvær brygge. Været var fortsatt flott. Blå himmel og lite vind, men det ser ut til at at det fine været er brukt opp for denne gangen. Et lavtrykk nærmer seg med liten storm i kastene. Da er det greit å ligge surra fast i flytebrygga. Når Pioter i tillegg har surra flytebrygga fast i kaia er det trygt.
Det var liv i Hopen på onsdag. Makrellen har kommet og mange båter kom inn i bukta for å levere fangsten. Per har fått en ny hobby. På Noregs sildelags sider finner han ut hvor mye hver båt leverer og hvor båten kommer fra. Han kan også se hvor de går. Nå ligger alle i havn. Noen i Hopen, noen i Svolvær og andre på Skrova.
Det blir artig til vinteren når han skal regne om total levert fangst, levert til Hopen, om til bokser makrell i tomat.
Onsdag fikk vi også besøk fra Enebakk. Martha og Håvard er på ferie nordover i bobil. På veien tok de sving utover til Lofoten for å hilse på. Selv om det blåste friskt tok vi GrandMa ut for å fiske. Alle er båtvante.
Håvard fikk bra med fisk, Jostein fikk ingen ting, men det var han som mista den største.
Det ble stekt lyr og sei med gulerøtter og bacon til middag.
De ferske rekene fra Storøya ble lagt tilbake på kjøla sammen med majonesen og loffen.
Dagen ble avsluttet med Yatzy. Det vant Håvard også. Da kjørte vi dem hjem til bobilen.
Det var en hyggelig dag. Tenk at noen tar en 300 km omvei for å hilse på.
Kjøleskapet har konka. Nå er det den varmeste plassen på båten. Vi kan ikke reise sørover uten kjøleskap, så ny innmat er bestilt.
Godt det er 10 dager til George kommer.
14 juni
Vi dro fra Kalle på en liten rundtur. Pent vær og rolig sjø.
Vågakallen sto på fjellet sitt med seilet rullet opp på råa. Han ønsket oss god tur og vi hilste høflig tilbake. Skårunger i Lofoten må hilse på kallen for å få hell og lykke. Vi er jo ikke skårunger. Vi har hilst på gubben mange ganger, men for sikkerhets skyld. Det koster så lite å være høflig.
Vi passerte Henningsvær og satt kurs mot Nusfjord. Der var gjestebrygga full av gamle bryggepåler og en arbeidspram. Vi snudde og fant en fin plass på gjestehavna i Ballstad
Sherpatrappa i Ballstad er ferdig. Sist Wilhelm og jeg var her hadde de helikopterhjelp til å frakte stein opp.
15.juni
Det ser ut som fjellene og skyene peker nordover så vi tar Nappstraumen og setter kurs mot Vesterålen. Strømmen er med og vinden er i mot.
Vinden ble sterkere på nordsiden og tunge havdønninger gjorde den lange etappen opp til Langøya litt huskete. GrandMa arbedet seg stødig nordover og bestemora i båten arbeidet etter hvert opp en gryende utålmodihet, men ved ankomst Vinjesjøen gjestehavn var humøret på topp igjen.
Vi fisket middag rett før ankomst. Det gjorde vi i går også. Det er altid spennende å finne ut hva vi skal ha til middag. I går ble det stekt lyr med bacon og gulerøtter og i dag ble det kokt torsk. Middagen blir det som biter først på kroken. Det tar som regel mindre enn fem minutter.
Kveldene blir ofte avsluttet med noen durabelig kamper yatzy.
Brita regner. Legg merke til yatzyen i treere som ligger på bordet. Jostein måtte ha fem like i siste kast og fikk det og vant runden knepent.
Det er en veldig natur her nord, men innimellom fjellknausene har menneskene klort seg fast. Noen steder blomstrer samfunnene. Fisken er her fortsatt og turistene kommer snart hele året. Enkelte steder har husene mistet sin nytteverdi og de står igjen i landskapet som skulpturer til minne om en annen tid.
Mannen tok i mot oss i Bø. Han er en del av skulpturparken Nordland, men han hadde nok ikke regnet med å bli mistenkt som dick-pick og bli kontrolert av en eller annen storebror før han slapp inn i bloggen
Torsdag 13. juni
Nå skinner GrandMa. Benar ultra sammen med en pusse-villig
Brita gjør underverker på matt mahogni. GrandMa er en plastbåt, men det er mye utvendig treverk som må stelles.
Polering av plast får vente til vi får båten på land i Fredrikstad.
I morgen kaster vi loss og drar utover Lofoten
Vågan kirke i Kabelvåg er Nord-Norges største kirke og Nord-Norges største trebygning. Her er det plass til 1200 mennesker. Kirken ble innviet i 1898.
Den blir også kalt Lofotkatedralen og det var nok mange som søkte hit på vinterstid under Lofotfisket. Mange var langt hjemmefra, havet var skremmende og kanskje var fisket dårlig. Noen hadde sikkert også behov for å angre sine synder. Det var salg av brennevin mange steder i byen og da godt hail
var en forutsetning for godt fiske var det lett å forlate den smale vei. Hadde man i tillegg deltatt i et av de mange slåsskampene på torvet var kanskje mandagen ekstra blå.
For noen år siden inviterte presten i Lofotkatedralen på påske akevitt påskemorgen. Da ble det rabalder i menigheten . Det ble med den ene gangen.
Hail er for de uinnvidde "å ha kjønnslig omgang før man dro ut på fiske."
Det var en ordfører i Tromsø som i et lystig lag fortalte om sin første seksuelle debut." Det var på en bryggepåle under Bangsundbrygga sa han . Og jeg var heilt aleine."
Det er ikke sikkert at det regnes som godt hail
11. juni 2024
Det blir lett mye natur og vær i en blogg fra Lofoten, men når natur og vær smelter sammen i et bilde fra fiskeværet Kalle en juninatt 2024 er det vanskelig å ikke bli revet med. Havtåka presser på yttersida og forsøker å velte ned i den fredelige vågen, men Lofotveggen står i mot. Klokken er 23.00 og det går mot en rolig natt på Kalle.
Bloggen er endelig i gang. Etter en hyggelig biltur ble Randi, Per og Jostein gjenforent med Brita i Bodø og vi kom til Kalle 31. mai.
GrandMa har klart vinteren strålende i båthavna i Svolvær. Bengt flyttet båten og dekket til i høst. Den nye brygga var ikke ferdig da vi måtte dra. Tusen takk til Bengt.
Hemmelighetene er en presenning som slipper inn luft. Vi kaller den lodenfrakken, i kombinasjon med avfukter inne i båten. Alt var tørt og fint både inne og ute. Selv fyrstikkene på hylla var like fine som da vi forlot båten i høst.
Nå er GranMa rigget og vasket. Motorene er overhalt med ny olje og Raymarin plotteren er oppgradert og klar for en ny sommer. Batteriene er sjekket og nå forstår skipperen innstillinga på hovedbryteren, så nå får vi forhåpentlig ikke flere problemer med å starte. Huskeliste:
Forbruk innstilling 1, Start innstilling 2, lading med landstrøm eller dynamo 1+2
2. maskinisten i aksjon. Det er praktisk med sammenleggbar kjærring når det er trangt om plassen i motorrommet.
Når storseien biter på to i slengen blir snart bøtta for liten. Etter ca 100 kg. sløya fisk truet mannskapet med å legge skipperen i jern hvis han ikke stoppet å fiske. Tenk på prekiveringa. Vi kommer til å stå heile natta med å filetere, male, pakke og steike fiskekaker. Vi må antagelig ut å kjøpe ny fryseboks også.
Det var en fantastisk dag på Vestfjorden mellom Svolvær og Skrova. Vi fikk stor sei og torsk og litt hyse.