7. jul, 2021
Fra Vega via Alstadhaug til Nesna.
Det hender, særlig på kvelden at mannskapet på GrandMa er fristet til å kalle skipperen Nordlands Trompet. Det er en fornærmelse mot den store dikterpresten Petter Dass som skildret Norlandenes mennesker og dyr i sitt store verk.
Fra Vega kl. 09.00. Vi hadde valget mellom Dønna og fallosen på Glein eller presten på Alstadhaug. Etter en telefon der vi fikk vite at det var kommet en fin ny flytebrygge rett uten for museet valgte vi presten.
Petter Dass mistet for øvrig sin far da han var 7 år og da moren giftet seg igjen vokste Petter opp hos slektninger i Namdalen. Etter hvert ble han sendt til Bergen på Latinerskole og innskrevet under navnet Petrus von Dassus. Fint skal det være selv om rompa henger ute.
Snøhettas praktbygg som er skåret ned i fjellet rett ved siden av kirken var en opplevelse. Dikterpresten ble skildret i ord og bilder på en moderne flott måte. Prestegården og kirken var dessverre stengt på grunn av corona, men det var et flott anlegg.
Så kom han inn på Københavns Universitet som en av 20 norske, og utdannet seg til prest.
Han var nok en streng kongetro prest som tuktet sine sognebarn, men han hadde en evne til å se mennesker og dyr både til lands og til vanns i en større sammenheng, og han var også en god pedagog. Mester Petters salmer er egentlig tonesatte bibeltekster og tekster fra katekismus. Han mente at vanlige mennesker husket teksten bedre når de kunne synge den.
Petter Dass ble 60 år gammel og døde på Alstadhaug som en meget rik mann, men han opplevde å se bare en av sine tekster på trykk.