13. august
Strekket fra Son til Hankøsundet er vel kjent for oss. Været er varmt og sjøen rolig.
Vårt 4 årlige eventyr går mot slutten. Det er litt vemodig. Særlig kommer vi til å savne menneskene vi har møtt, naturen, det friske vannet og ikke minst fisken. Siste oppgave nå er å få en saltvannsfisk på stanga til Ulrik, og det lykkes vi med. Han fikk en hvitting utenfor Son. Ved stakene der skøytene starter Færder-seilasen. Den var 2 cm. større enn sluken, men det var en fisk. Han behøvde ikke juge den mindre for få den inn i bagasjerommet på bilen.
Marit tok i mot oss på brygga til Egil med hund og flagg og etter hvert kom Kirsti også. Vi er veldig heldige som kan ha GrandMa her ut sesongen. I slutten av august skal den på land for vinteren. Vi må bare ha vinterfrakken nedover. Den ligger i bilen som står igjen på Kalle i Lofoten. Billett er bestilt og i neste uke drar Jostein nordover igjen for å hente den. Reisen nedover tok 4 uker. Reisen nordover tar 3 timer med flybytte i Bodø. Og snipp snapp snute så er eventyret ute.
Håper det er noen som har hatt litt glede av denne bloggen. Nå skal den overføres til en minnebok og være til glede for oss sammen med de tre andre bøkene som står i hylla. Tusen takk for turen.
11.-12. august
Vi har fått nytt mannskap. Ulrik og Live er ombord. Nå er det liv og lyst. Været er varmt og rolig og temperaturen i vannet er over 20 grader. GrandMa har blitt en badebåt. Oslofjorden virker tom for fisk. Vi trodde vi skulle finne makrell, men ikke det heller. Vi gir oss ikke. Ulrik må få en saltvannsfisk på den nye stanga.
Tønsberg er Norges eldste by. Her lå Norges sterkeste ringborg på Slottsfjellet og det var her borgerkrigen mellom Baglere og Birkebeinere startet. Den som ble avsluttet ved freden i Kvitsøy.
Det var her hun kom i fra datteren til Kong Håkon IV. Prinsesse Kristina av Tunsberg ble gift med en Spansk prins. Hun døde ganske ung, bare 28 år gammel, men fortsatt minnes hun i den lille byen i Spania der hun døde i 1262 med en festival hvert år.
Skal du ut av byen med båt nordover og båten er høyere enn 3 meter må man vente til broene åpner seg. Det skjer 3 ganger i døgnet. Vi valgte kl 13.00. Nå har motorene startet trofast hver dag, men akkurat da tidspunkt var viktig gikk styrbord motor til streik. Vi gikk med en motor ut kanalen og tvangstarta svinepelsen i åpen sjø og gikk til Son.
Bård hentet Live etter jobben og etter middagen ombord dro de til Østerås.
Live fikk turens høydepunkt i havna. En andefamilie med små andunger spiste brødsmuler av hånda.
10. august.
De kom til Verdens Ende for å møte oss. Egentlig var planen å komme inn med full flagging på havna, men været satt en stopper for planen som så mange ganger tidligere. De kom alle sammen unntatt Eira som var på jentetur til Kroatia. Det ble et veldig hyggelig måltid på restauranten. Da Jakob løp 5000 meter i OL lurte vi opp mobilene for å se. Vi forsøkte å være diskrete, men det viste seg at gjestene på alle de andre bordene gjorde det samme så det ble høylytt jubel da gullet var i boks.
Knut og Veronica har hytte på Mågerøy. De kom på lunsj besøk torsdag. Ellers var det dovne rolige dager på Havna. Vi er jo bare 4 timer fra brygga i Hankøsundet, men vi ville gjerne at Live og Ulrik skulle få en tur med GrandMa så de ble med oss på båten da de andre dro.
Nå skal vi bade og fiske og så drar vi til Tønsberg gjestehavn.
7. august
Vi sto opp med sola
kl.05.00 og tok fatt på siste strekket mot Tjøme. Vi har en avtale med familien på Verdens Ende lørdag og vil ikke bli liggende kulingfast sør for Rakkebåene.
SØ vind 5-8 og noe dønning. Vi gikk på innsiden og var i Stavern på en time.
Ved Stavernodden fyr fikk vi en blindpasasjer ombord. Han ga seg ikke før etter to brødskiver.
Vi vinket til Wilhelm på hytta i Mefjorden og rundet Tønsberg tønne.
Der skjedde det andre uhellet på turen. Kaffekanna gikk i dørken i bølgene ved tønna og knuste. Det tredje kom under rensing av teppet ved Havna. Da datt hele teppet i sjøen. Det første uhellet var da Brita tråkket på diesel-måle-pinnen så den knakk. Sett under ett har turen gått problemfritt uten store uhell verken på båt eller mannskap.
Pinnen er limt, kanna er erstattet av en thermos og teppet tørker i sola.
Nå slapper vi av i gjestehanvna ved Havna hotell. Lørdag kommer familien for å ta i mot oss ved Verdens Ende. Vi er kommet alt for tidlig, men det er bedre det enn å komme litt for seint.
4. august
Arne og Marianne tok i mot oss i den nye gjestehavna i Kristiansand. Lunsj ombord på GrandMa. Det er hyggelig å endelig ha kommet til Sørlandet. Nå er vi i hjemlige farvann. Her har vi feriert mange somre. Helt siden vi fikk vår første skøyte i 1980.
Om kvelden reker og OL i leiligheten til Marianne og Arne.
Kristiansand er reisens kulturelle alibi. Kunstsiloen sto høyt på ønskelisten. Byen har satset mye på kunst og kultur. Da planene med siloen på kaia ble lagt fram delte byen seg i to. mange var mot men heldig vis ble prosjektet gjennomført. I dag tror jeg de fleste er enige i at Kilden og Kunstsiloen beriker byen.
På vei til utstillingen gikk vi igjennom Nupenparken. Kunstneren har designet et fint tilskudd til sjøfronten i Kristiansand.
Nicolai Tangen lar Kunstsiloen disponere hele sin store kunstsamling. Samlingen består av 5500 kunstverk og samlingen omtales som verdens største og viktigste innen nordisk medernisme.
Det er spennende å vandre rundt i byen. Her er det plass til mennesker. Båthavner og badestrender midt i byen. Fiskebrygga er et eventyr med mange restauranter i et fint bevart miljø. Inne i byen er det handling og flere spisesteder og barer konsentrert i en gågate.
Kristiansand er blitt en av landets hyggeligste byer.
Det var mye fin kunst, men det som imponerte mest var arkitekturen
2-3. august
Det var vindstille, men en del dønning så vi var litt slitene etter mange timer i sjøen, men en fin seilas har vi hatt og når sola går nedover mens vi går inn mot Rasvåg på Hidra gleder vi oss til ankerdrammen og håndballkamp.
Vi var eneste båt i gjestehavna.
I Rasvåg var det stor variasjon i båtbruk. Noen rodde, noen hadde tresnekke og noen hadde båter som var større enn garasjen.
Gråvær og litt regn på morgenen, men stille. Vi tok fatt på den siste utfordringen. Nå har vi vært over Vestfjorden, Folla i Nordland, Folla i Trøndelag, Hustadvika, Stadt og Jærens rev. Nå står bare Lista fyr og Lindesnes igjen. Det ble en fin reise. Barneskirenn som Nordtugen sa.
Vi sang "vi lempa sand i land på Mandal badestrand" og fikk en fin plass i den nye gjestehavna. Mandal er ikke lenger den hyggelige hvite byen ved elva. Den har endra seg som de andre byene, men de fire laksekjellene står fortsatt ved munningen av Mandalselva. Det var utkikksposter. Når laksen kom rodde de ut nøtene eller kastet kastenøtene.
2. august
På tross av all oljevirksomheten i byen var det ikke noen steder å fylle diesel. Vi trenger fulle tanker til resten av turen. På Karmøy-siden av sundet skulle det være mulig, men der var det stengt og et skilt med uvedkommende ingen adgang. Vi følte oss som uvedkommende. Klokka var bare 06.30.
Kvitsøy ligger på ruta. der sto det på gule sider sjøkart at det var bensinstasjon. Vi viste ikke hva vi kom til der vi broderte oss inn mellom holmer og skjær. Det var som å komme fra helvete til himmelen. Ikke et supply-skip å se. Ingen stålkontruksjoner eller oljetanker. Bare hvit idyll omkring et trangt sund. Diesel på baksiden av fergekaia fikk vi vite. Alt var bra.
Kvitsøy er Norges minste kommune i areal. Litt over 6 km2. Stedet har også en viktig plass i landetes historie. i 1206 ble det avtalt fred mellom Birkebeinerne og Baglerne. På øya står det også et høyt steinkors fra kristendommens første tid i Norge.
Været var fint med lite vind. Vi bestemte oss for å ta et magadrag. Jærens rev, Lindesnes og Lista en dag før planen. Enten går vi hele natten eller så tar vi en stopp i Rasvåg på Hidra. Da er det verste gjort og det er kort vei til Mandal.
Det ble Rasvåg. Vi kom dit kl. 21.00 etter 13.5 timer i sjøen fra Haugesund
31. juli og 1. august
Det var godt med en hviledag på Skjerjehavn, men da bølgene fra hurtigbåten kasta nabobåten nesten opp på brygga og fortøynings-ringen til vår akterfortøyning ble nappa rett opp av kaia fant vi det best å fortsette mot Bergen.
I Bergen forlot Trine oss. Det gikk litt brått. Egentlig var planen at vi skulle bli i byen over natta og ha en hyggelig middag der før hun fløy hjem, men det var tidlig på dagen og det var ikke plass til oss i havna så vi satt " kjærringa med strømmen" i land og satt kurs for Os.
Trine hadde ansvaret for landstrøm i havn. Derfor tilnavnet.
Hun tok bildet fra brygga da vi dro og var hjemme samtidig som vi kom til Os.
Os hadde vi knapt vært i siden Jostein fikk palisanderfliser i fingrene ved finer-lime-maskinen da han jobbet i noen måneder i Bahus møbelfabrikk. Best kjent ble han som han som rygga på dommerens bil før en bedrifts kamp mot Bergens sporveier og ble avblåst for frispark så snart han var nær ballen.
Fra Os satt vi kurs for Leirvik på Stord. Vi hadde avtale om lunsj med Åse og Knut Øivind. Det ble et hyggelig møte med lunsj på akterdekket, men vi måtte videre. Det er et
vær-vindu for å gå rundt Lindesnes lørdag. Søndag blåser det opp. Nå har vi det travelt. Haugesund blir neste stopp.
Nedover hele kysten har vi observert at bybildene har endret seg. Bygg som tidligere var brukt av lokalbefolkninga til tradisjonell næring står til forfall og nye bygg danner sjøfronten med moderne leiligheter ny næring. I Haugesund er det særlig synlig. Olja har inntatt byen og det eneste som er igjen av sildeeventyret som byen er bygget på er
"Sildajazz festivalen" 8-11 august.
29. juli
Skjerjehavn er en fin og lun havn hvis du får plass på den innerste brygga. Der var det fullt så vi la oss på flytebrygga ut fra hurtigbåt- kaia. Du tror du ligger i le bak kai og venterom, men når ferga kommer oppdager du raskt at kai og venterom flyter de også. Fergene kom og gikk ofte. Vinden økte og skiftet retning. Det ble en urolig natt. På morgenen regnet og blåste det. Vi flyttet til ledig plass på den innerste brygga og besluttet å ta en hviledag.
Det er Firda oppdrett som eier Skjerjehavn. Her har de bygget opp et flott anlegg med gjestehavn, hotell, skulpturpark og opplevelsessenter. Kong Olav står fortsatt og skuer ut over havet og i det lille røde huset ved siden av hotellet har mestertyven Gjest Bårdsen en gang sittet fengslet.
Han var fra dette området. Han var født på Songdalsfjøra og kom tidlig i konflikt med loven. Han ble arrestert mange ganger, men rømte fra fengselet hver gang. Til slutt havnet han på Akershus tukthus. Dømt til livstid slavearbeid, men ble benådet etter 18 år.
Det er noen ganger autoruta på kartplotteren har litt moro med oss. Da den sendte oss igjennom Korssundet på vei til Skjerjehavn var en av de gangene. Det var så trangt og svingete at vi måtte bruke reversen på den ene motoren for å smyge oss rundt stakene og det var så trangt at vi automatisk trakk inn magen, men det gikk fint og vi sparte kanskje 20 minutter.
28 juli
Florø hilste oss velkommen. Gjestehavna er stor og velorganisert, men nå begynner det å bli mange båter som trenger havn. Vi la oss først på en plass som var reservert korttidsparkering. Vi flyttet. Det gjorde ikke en bergenser med en diger seilbåt. " Eg har betalt og eg har så lang båt så eg blir liggende". Da han ble pælma ut to timer senere måtte han ta til takke med en plass som var utsatt for bølgene fra hurtigbåtene, og de gikk rett som det var. Det er ikke bare i Flatanger det er breiflabber.
Florø fikk bystatus i 1860. Da var det et viktig senter for sildefisket. Da silda forsvant noen år senere sto det dårlig til i byen. Etter hvert var det så få innbyggere at det ikke var mulig å danne et bystyre og byen ble administrert fra Kinn kommune. Silda kom tilbake og byen fikk et oppsving på 50. tallet. I dag har Florø ca. 9000 innbyggere.
Sildegutten av Nina Nesje så oss vel av gårde. Vi satt kurs for Skjerjehavn.
27. juli
Vi dro tidlig fra Ålesund, passerte over slagstedet i Hjørungavåg der Sigvalde Jarl og Bue Digre kjempet mot Håkon Jarl om Norge. Det vil si: Jomsvikingen Sigvalde stakk av og Bue Digre hoppet på havet. Det var sikkert kalt for det var hagel i lufta. At Sigvalde stakk hadde betydning
i år 1000. Da svek han den Norske kongen Olav Tryggvason i slaget ved Svolder. Kongen falt der.
Det var lite vind, men tunge tre meter dønninger med ganske mye kavasjon. GrandMa gnagde seg trofast avsted. Da vi hadde rundet Vestkapp surfet vi på havdønningene inn i Sildagapet og mens de Norske håndball gutta slo Argentina i OL passerte vi kirkeruinene på Selja og kom til Selje . Der fant vi en fin plass rett foran statuen av Sankt Sunniva.
I middelalderen hadde man tre viktige helgener i Norge. Den ene var Hellige Olav som ble drept av Tore Hund og Kalv Arnesson på Stiklestad. Den andre var Sankt Halvard. Oslos skytshelgen. Han fikk en pil gjennom seg og ble kastet i Drammensfjorden med en møllestein rundt halsen, men han fløyt. Den tredje var Sankt Sunniva fra Selja. Sagnet sier at hun var en Irsk dronning som for å slippe gifte seg med en hedning dro til sjøs uten seil eller årer. De drev i land på øya Selja. Der levde de nøysomt inntil hedningene på land klagde til Håkon Jarl. Da gikk de kristne inn i en hule og fikk hulen til å rase sammen. Noen år sener fant Kong Olav Tryggvasson beinrester på Selja, men Sunniva var like fin. Hun lå mellom beinrestene som om hun sov.
Sunniva har ikke eksistert. Hun er en myte, men kirken trengte myter og helgener i prosessen med å kristne landet.
Tettstedet Selje er en idyllisk plass med en god havn. Det er et naturlig utgangspunkt eller endepunkt for småbåter som skal gi seg i kast med Stad. Brita og Trine gikk for å besøke en gammel kollega som kommer herfra og tilbringer sommeren i Selje. Jostein ble i båten for å skrive blogg.
Apropos Sankt Halvard. Vår gode venn Jarle skulle legge ut en moring til en bøye utenfor Sjøfartsmuseet. De hadde fått tak i en gammel magasin-komfyr. Med slit og strev fikk de komfyren og bøya om bord i en rank færing og med fare for å kantre båten fikk de lempet komfyren på sjøen. " Og så fløyt han " sa Jarle. Akkurat som Halvard med møllesteinen.
26. juli
Det lå flere båter i Ålesund da vi ankom, men vi fikk en bedre plass langt inne i sundet, midt i byen. Byen er viden kjent for sin vakre jugendstil. I 1904 brant store deler av bykjernen ned i en voldsom brann. Hele Europa deltok i oppbyggingen bl. a med mange tyske arkitekter og ingeniører. Jugendstilen eller Art Nuevo var den dominerende stilen i Europa, og fortsatt står de fleste husene fra den gang og danner kanskje den best bevarte jugendbyen i verden. Som en funfact kan nevnes at da byen sto ferdig i 1908 var det dobbelt så mange vannklosetter i Ålesund enn i resten av Norge til sammen.
Vi etterfylte olje toppet dieseltanken og kjøpte gass før neste etappe.
I morgen er det gunstig å forsere Stadt. Da setter vi kurs mot Selje. " Måtte Sankt Sunniva være med oss "
25. juli
Når du kommer inn fra Hustadvika har du Bud til venstre og Bjørnsund til høyre. Rett fram strekker fjorden seg mot Molde. Da vi kom var fjorden full av hundrevis av Grindhval. De var på alle kanter. Vi hørte blåsen på begge sider. Etter hvert ble vi klar over at det var hval over alt. Det var en mektig naturopplevelse. Det ble mange bilder av vann for når vi hadde sikta inn på en hval var den vekk når vi trykket på knappen, noen bilder ble det, men de beste bildene har vi i minnet.
Bjørnsund er et sjarmerende samfunn. Nesten alle beboerne er etterkommere etter tidligere mennesker og slekter som bodde her da det var et levende samfunn tett på de rike fiskefeltene. I 1968 ble folket nærmest tvangs-forflyttet etter vedtak i Fræna kommune, men langsomt har stedet fått nytt liv. Nå er det sommerhus for etterkommere. Skolen er videreutviklet til leirskole og nå er det mange tusen barn som får innblikk i fiske og båtliv her på Bjørnsund. Om sommeren drives stedet som kafe og på torsdager er det blandaball, kvitball og potetball på menyen. Vi var der. Det var et fantastisk måltid og mange hyggelige mennesker. Blandaball m.m ble toppet med bacon, røkt pølse, røkt fårekjøtt og kålrabi. Spis så mye du orker. Inkludert i prisen var kaffe og dessert. Var du fortsatt sulten var det det wienerbrød og solskinnsboller. Tusen takk for maten.
På kvelden var vi hos Anita og Pål. Eneste skår i gleden var at håndballjentene tapte åpningskampen i OL mot Svenskene. Det var mørkt før vi kom i seng. Det er uvant.
Isbjørnen er et minnesmerke etter sjøfolkene fra Bjørnsund som falt i krigen og blitt borte på sjøen.
24. juli
Vi forlot vakre Magerøy tidlig i vindstille pent vær. En kontrast til gårsdagen, da regn og tåke dominerte, men vi hadde en hyggelig kveld med trivelige naboer. Mens Trine og Brita gikk på tur røkte Jostein naboenes makreller på kaia. Øya eies av staten og anlegget av kommunen og det drives av en entusiastisk gjeng ungdommer. Bakalaoen var prima non secundo.
Vi satt kurs for Kristiansund i finværet.
Kristiansund by ligger på fire øyer med et stort vann- kryss i midten. Spor etter den eldste bosetningen i Norge, Fosnakulturen, ble først funnet på Norlandet som er en av øyene. Fosnakulturen er eldre steinalders begynnelse i Norge og Sverige og strekker seg fra
ca. 1055 - 6200 før vår tid.
Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiske og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er for det meste basert på olje og gassvirksomhet.
Sjøfrontene i byen er preget av disse skiftende tidene. Mens mange av de gamle handelsbryggene forfaller er det kommet mange moderne bygg som preger bybildet. Noen steder er det bare glass og betong, men du kan også finne eksempler på kreative løsninger som kombinerer gammelt og nytt.
Gjestehavna er en av landets beste og på fiskerestaurant Smia får du god klippfisk og dyr vin.
Dagen etter tok vi fatt på Hustadvika. Vi vil til Bjørnsund for å treffe Anita og Pål.
23. juli
Vi forlot Lauvøya i pent vær og broderte oss ut igjennom øyriket Flatanger på vei mot Stokksund. Vinden økte på, men gunstig vindretning gjorde at det ble en del sprut. Sammen med det varme været ble GrandMa omgjort til en saltfabrikk. Vel framme ble gamla spylt i hue og ræ... og vi gikk til ro på lånt privat plass.
Dagen etter satt vi kurs mot Brekstad. Der kommer Trine ombord. Hun flyr direkte fra Oslo til Ørlandet flyplass. På vei sørover passerte vi det karakteristiske røde åttekantete fyret Kjeungskjær. Det ble bygget i 1880 og automatisert i 1987. Fyret er fredet og disponeres i dag av Kjeungen kystlag som leier ut fyret for overnatting.
Trine kom som avtalt og vi planla å starte tidlig tirsdag 23. juli for å komme til Kristiansund i god tid. Det begynner å bli flere båter og trangt om plassen i havnene. Planen gikk dritt i dobbel forstand. Dassen var tett. Å dra til sjøs med to damer og tett dass kan fort føre til mytteri. To timer senere var problemet løst og skipperen trengte en Gammel Dansk for å komme over strabasene.
Vi endret plan og gikk til Magerøy gjestegård i stedet. Nå blir det bacalao på gjestegården.
Det ble god bruk for både vinduspusser og radar på vei til Magerøy.
19. juli
Etter å ha bunkret diesel og kjøpt ferske reker direkte fra fiskebåten tok vi fatt på Folla. Det blir fint på Folla i dag hilste rekefiskeren, og det ble det. Litt sjø og sprut, men gunstig vindretning. kl, 14.00 kom vi til Lauvøya. Der ventet Hege og Arnodd med nystekte vafler.
I Rørvik lå vi ved siden av to båter fra Prosjekt strand rydding. Det er et tiltak i regi oppdrettsnæringen og det er ungdom som har som sommerjobb å rydde alt søppelet som driver i land i fjæra.
"Ikke rart det blir søppel med så mye innpakning på en så liten ost" sa Arnodd da han prøvde å pakke ut en mini edamer. Han finner for øvrig nesten alt han trenger av blåser og tauverk til garn og linefiske i fjæra på de ytterste øyene.
En bonde i Verran hadde ny storslegge og nytt spett. Hvor har du fått det i fra spurte naboen. Funnet dem i fjæra var svaret.
Arnodd hadde satt flyndregarn og etter å ha satt kveite line trakk vi garnet. Det ble 4 fine rødspetter, men det var Anders og Espen som berget dagen med en diger breiflabb de tok med harpun da de dykket etter kamskjell. De kom hjem med det beistet som er en fantastisk matfisk og en stor bøtte kamskjell.
Det var hyggelig å møte Unni og Anders igjen. Vi møtte dem for tre år siden på vei nordover. Nå har de kommet hjem fra New York, Har giftet seg og jobber i Trondheim.
Etter et morgenbad og frokost dro Hege og Brita på fjelltur. Litt bratt tur opp, men en fantastisk utsikt over øyriket i Flatanger. Hege peker på GrandMa i det fjerne.
Vi andre dro for å trekke kveite-lina og garnet. Det ble en litt mager fangst. En torsk en lyr og to langer, men ingen kveite. Garnet var enda magrere. Tre krabber og en knurr. Knurren har giftige pigger og knurrer når den kommer opp av vannet. Den slapp vi ut igjen. Krabbene kokte vi til lunsj og spiste sammen med reker.
Erling og Liv kom opp fra Verran. Det var fantastisk hyggelig. Vi har ikke tid til å gå inn til Verran. Trondhjems fjorden er lang og vi skal hjem selv om etter 45 års hygge med jakt og fiske i Nord Trøndelag er Verran nesten som et annet hjem for Jostein
Middagen ble en knallsuksess. Ovnsbakt breiflabb med kamskjell og grønnsaker. Rikelig med vin var det også. Erling og Liv måtte hjem og etter garantier om at Jostein kom oppover til harejakt til høsten dro de. Erling kjørte. Liv hadde kjørt opp.
Arnodd har en krokodille i hagen.Har du kjøpt den på høstutstillingen spurte vi. " Funnet den i flæra " sa Arnodd
17. juli
Avgang fra Nesna kl. 07.30
Strålende sol og flatt hav. GrandMa arbeider seg trofast sørover i 7 knops fart. Etappen skulle egentlig ende i Brønnøysund, men med så gode forhold valgte vi å fortsette. Torghatten ble passert og de syv søstre lå der i solskinnet som før. Gry og Mads var i Sandnessjøen for å gå i fjellet, men da vi så meldingen var det for sent til et møte.
Den eneste ulykken var en veltet kaffekopp. En slalåmstøvel kom overaskende på oss bakfra. De produserer bølger dobbelt så store som det Hurtigruta gjør. Underlig at noen vil bruke så mye drivstoff for å dytte på vann.
Været holdt seg helt til vi kom til Rørvik. Da dukket vi rett inn i styggværet etter 14 timers seilas.
Av og til er styggvær best synger Elg, men ikke når man er i båt.
Nå har vi forlatt Nordland og Nord-Norge. Det gjorde vi med full musikk.
Ola og Kari Bremnes, Terje Nilsen, Tove Karoline Knutsen og Halvdan Sivertsen er strømmet opp på broa og vi synger med.
Nå entrer vi Trønder- rockens rike så nå blir det nok Åge Aleksandersen og Sambandet som overtar.
Mykje lys og mykje varme synger han, men for oss har det blitt mindre av begge deler. Forhåpentlig blir det varmere sørpå. Sommeren er jo bare halvveis
18. juli.
Vi har besluttet å bli i Rørvik til i morgen. Da skal været bedre seg. Vi har bare tre stimers tur før vi er i Flatanger der Hege og Arnodd venter, men mellom oss ligger Folla. Det er et litt utsatt havstykke som vi helst vil ha litt rolig vind når vi skal krysse.
I Rørvik bør man besøke Kystmuseet Norveg. Der er Namdalskystens 10000 år lange historie beskrevet. Der kan man lære om levesett og samfunnsliv fra eldre steinalder fram til lakseoppdretternes tidsalder på kysten.
Det spektakulære bygget som huser museet er tegnet av arkitekt Gudmundur Jonsson og ble nominert til den europeiske arkitekturprisen " Mies van der Rohe Award i 2003.
Navnet " Norveg " kommer fra norrønt nordveger som betyr "veien mot nord "
Ombord på GrandMa har vi alle elektroniske hjelpemidler til trygg navigasjon. I tidligere tider måtte man ty til andre metoder. De hadde kompass til å bestemme kurs, loggsnor til å beregne fart og sekstant for å bestemme breddegrad. For å bestemme lengdegrad var man avhengig av en klokke.
Havstykket vi skal over i morgen har en tragisk historie å fortelle.
21 oktober kom hurtigrutskipet Sanct Svithun kraftig ut av kurs på utenfor Flatanger. Man har antagelig mistolket Nordøyan fyr som Grinna fyr. Kl. 21.55 grunnstøter skipet brutalt mot grunnene ved Nordøya. De fikk sendt signal til Rørvik kystradio. Kl. 23.10 var det store skipet sunket. 41 av de 89 ombord omkom.
Ute på havstykket Folla skulle skipet ha endret kurs for å seile inn til Rørvik. Det ble satt kurs 335 grader. det skulle være 035 grader og skipet dundret opp på Oksen. Sørvest for Nordøyan fyr.
Krykjene har overtatt store deler av gamle Rørvik. De har ikke fuglefjell. De er mer urbane og moderne. De har fuglehus.
16. juli
Vi ligger i havn i Nesna og føler oss litt snytt. Ferievikarene i Meteorologisk institutt sendte ut gult farevarsel for hele Helgelandskysten. Stor fare for lyn og torden med sterk vind og regn. Vi valgte å bli. Det har vært sol og blikkstille i hele dag. Ikke et lyn og se. Nesna er ikke noen stor metropol med masse liv og halloy. Her er det stille. Fergene ut til øyene skaper litt bølger nå og da. Havila var innom og slapp av noen passasjerer. Antagelig tok de flere på enn de slapp av.
Brita strikker og Jostein gjør ingen ting. Men så kom han på denne vidunderlige knuten fra Kjærringøy. Kjærlihetsknuten.
Ikke alle var like drevene i skrivekunsten og de var sikkert like sjenerte som vi alle har vært.
Når gutta skulle fri knøt han denne knuten på to taustomper og ga den til jenta. Dersom hun aksepterte frieriet trakk hun knutene sammen. Ved avslag knøt hun opp den ene knuten og bant dem sammen hver sin veg. Forslag til ungdommen: Ta med to taustomper på byen neste gang.
I morgen Brønnøysund, så Rørvik. Fredag håper vi på å være i Flatanger hos Hege og Arnodd.
12. juli
Vi tok Grøttøyleden fra Nordskot til Kjærringøy. Vi gledet oss til å møte Ulf og Ingvild igjen, men Ulf var blitt syk . Tilgodelappen fra i fjor ble forlenget og vi håper å treffe dem i september på Østenbøl. Wilhhelm hadde ikke vært på Kjærringøy før, så vi ble med på guidet omvisning i hovedhuset. Vi fikk en flott innføring av en tid der det var stor forskjell på fattige fiskere og tjenestetauser og herskapet på handelshuset. Det var forøvrig antagelig det første huset nordpå som hadde innlagt vann
13. juli
Frokost i stilla innimellom øyene i Karlsvær og vi kom til Bodø sen formiddag. Bodø gjestehavn er en flott havn. Midt i byen og med alle fasiliteter. Selv flyplassen ligger i gangavstand fra havna. Det vrimlet av spreke ungdommer i byen. Det var gymnast-stevne i kulturhovedstaden og det var 1000 gymnaster fra hele Europa som hoppet og danset over alt.
Wilhelm spanderte middag på Bryggerikaia og etter litt vin og Yatzi gikk vi til sengs.
14. juli
Frokost på akterdekket. Været er flott. Lett nordlig bris og sol. Vi besluttet å dra videre. Wilhelm tog bagasjen og ruslet opp til flyplassen og vi satt kurs for Støtt. Det er alltid hyggelig å ha Wilhelm med. Han har brukt en uke på GrandMa de fire siste årene.
Johannesbrygga
For mange år siden seilte Jostein en Balad 32 alene fra Mosjøen ti Bodø. I strålende vær kom han til Johannesbrygga og fikk en fantastisk mottagelse. Det var så hyggelig at han ble der en dag ekstra. Vi håpet at det var plass til oss der i år også, og det var det. Været var like fint og om oppholdet var fint sist så ble det helt malibarisk i år. Vi ble invitert på kald sei med agurksalat og pisket rømme. Seien var kokt med laubærblad og eddik. Det smakte fantastisk. Nye og gamle historier skapte latter og fest. Vi skulle gjerne blitt der lenger, men mot sør mot sør er melodien. Vi skal hjem før midten av august og på veien er det mange venner å møte.
15. juli
Farvel til Inge, Helene, Hege og Stig. Vi håper å treffe dere igjen. Ferden går sørover. Vi passerer Rødøy og fjellet Rødøyløven. Det går en sherpatrapp opp på løven og på Rødøy ligger den berømte restauranten Klokkergården. Vi trenger ikke noen fancy restaurant. Vi hentet middagen i havet. Det tok 1 minutt. Det ble torsk i dag.
På veien mot Nesna tok vi en stopp på Lyngvågen kafe på Gjerdøya. Etter is og kaffe tok Brita Jolla over sundet til Johnny. Han har skapt en fantastisk hage mellom svabergene. All jorda er båret opp i bøtter. Han var på TV i programmet " Der ingen skulle tru at nokken kunne bu."
Det var bare en liten jolletur fra bilvei så vi kunne godt tru at nokken kunne bu der.
Kl 20.00 var vi ved brygga i Nesna.
11. juli.
Ut fra Lødingen kl. 13.00. Været endret seg og gjorde overfart til Tranøy mulig. Vi kunne dratt litt før, men polet åpnet først ki. 12.00.
Vi passerte losskøyta på vei ut. Losvesenet har en lang historie i Norge. Alt i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det bestemmelser om losing av de kongelige leidangskip. Opp igjennom historien har losvesenet tatt sin form til det som det er i dag.
Navnet kommer fra de sørlige Nordsjølandenes navn fra 1200-tallets kjentmann på kysten, lodmann.
I Kong Fredrik II forordning av 1561 var det alvor. Losene kunne sine farvann etter erfaring og lokalkunnskap, men forårsaket man skade på skip eller gods på grunn av manglende farvanns-kunnskap ble losen pliktig å bøte på skaden. Maktet han ikke dette " da havde hand forbrudt sitt liv"
Losing har i perioder vert privatisert og da kunne det være rene regattaen blant losene for å komme først ut til båtene. Jeg tenker mest på losgutten som måtte seile de tunge skøytene alene hjem. Ofte i dårlig vær.
12. juli.
Havna i Tranøy kjenner vi fra før. På vei inn fisket vi småsei til mølje og en makrell til røykovnen. Vi fikk vår gamle plass. Wilhelm og Brita tok kunst-vandringen. Jostein ble i båten.
Det står en gammel hvalskute på land i Tranøy. Den er ombygget til bar og restaurant. Det må være et naturlig æresmedlem i Norsk Hagebåtforening.
Gråvær og regn ved avgang, men medvind.
Vi passerte Tranøy fyr og Hammarøyskaftet på vei til Nordskot.
Oversiktsbilde fra fjellet over Nordskott. Øya i midten er Manshausen der Børge Ousland har bygget sitt turistsenter og i bakgrunnen Grøtøy med Grøtøy handelshus som ble drevet av Schønhaugfamilien i sin storhedstid fram til 1920 tallet. Etter det har familien Sæland eid huset fram til det nylig ble solgt.
Det er mye snakk om været. Denne steinen forklarer det meste.
9. juli
Wilhelm kom i går, George dro. Takk til Sidsel og Snorre som tok han med til Narvik og fikk han på flybussen til Evenes. Han kom sent hjem til Norwich i England og stupte rett i seng.
Litt dårlig værmelding. Vi gikk fra Sjøvegan og til Hamnvik mandag kveld og fortsatte til Lødingen tidlig tirsdag for å komme i posisjon til overfarten over Vestfjorden. Det skal bedre seg på onsdag.
Fuglene er overalt. I blomsterbedet utenfor sekretariatet til Millionfisken hadde denne krykja redet. Første dagen var det klekka en unge, da vi dro var alle tre ute av egget. Mor satt på kassa og passet trofast på selv om det passerte hundrevis av mennesker hver dag og at det var konsert og fest hver kveld.
Fra Hamnvik tok vi Tjeldsundet mot Løddingen.
Strømmen var med oss og vinden mot, men vi logga 10 knop enkelte steder.
Tjelden som sundet er oppkalt etter fulgte med fra steinen sin.
Vi møter ikke mange båter på sjøen. Det er kanskje fordi det ligger så mange på land. Dette medlemmet i Norsk hagebåtforening pynta opp i Sjøvegan.
Det er ikke alltid lett å finne på noe å skrive om eller finne gode bilder på litt lange tansportetapper i grått vær.
Derfor dette bildet av et dansende bananskall
Det er ikke lett å holde seg våken når det er tidlig avgang og været er grått. Vi gikk fra Hamnvik og Donsegården kl. 0700. Det var viktig å komme avgårde på grunn av strømmen i Tjeldsundet.
Det ble ikke tid til å fiske så det ble kjøttkaker med brun saus og kålstuing til middag
7. juli
Det er noen dager siden siste blogg, men vi har hatt det travelt med fiskekonkuransen Millionfisken i Sjøvegan. Kryssingen av havet fra
Risøyvær gikk fint i gråværet. Vi var innom fuglefjellet i Hellesøysund og fiska middag utenfor Andørja. Seien kokte, sjøfuglene var ville og det var George også. Havørna tok en sei. George tok mange.
Sjøvegan kunne presentere ny park og en gapahuk på moloen. Oppgraderinga av sentrum som rådmannen fikk gjennomført kosta 60 mill. Da siste steinen var lagt dro han for å bli rådmann i nabokommunen. Kanskje de trengte gapahuk der også. Granbar-gapahuken i 2 Riis speidertropp blekner litt i sammenligning med denne konstruksjonen.
Sjøvegan tok i mot med god havn og hornmusikk. Ordføreren åpna den nye parken og gapahuken med en inspirerende tale der han også ønsket lykke til i fiskekonkurransen, og det var mange spente fiskere som sto til sjøs
kl 15.00 torsdag.
Det gikk som det pleier. De største mista vi og de vi fikk opp var for små til å telle i konkurransen. "Fish on og big bite" etterfulgt av et"its gone eller not so big" var vanlig, men vi fikk mange gode middager og lunsjer.
Cod er torsk, halibut er kveite, haddock er hyse og pollock er sei. Vi fikk mange seier på 2,5 kg. de burde vært over 3 kg. Vi fikk torsk på 3,5 kg. Den burde vært over 4 kg. Det var litt stang ut, but but som det heter på engelsk. Man kan ikke vinne hver gang.
Det er full fres om kvelden i Sjøvegan. Det er konserter og liv til sent på natt og det blir litt slitsomt å sove i båten. Vår gode venn Harald hadde sønn, svigerdatter og to barnebarn på besøk, men der det er hjerterom er det husrom. De redde opp senger og kjørte oss fram og tilbake. Vi fikk mat og gode samtaler både på engelsk og norsk. Vi fikk atpåtil med oss flere kamper i fotball EM. Fredag kom Snorre og Sidsel fra Narvik med den lovete "Bidosen" og det ble plass til dem også.
Lørdag inviterte Harald til den store sommerfesten. Han hadde funnet oppskriften i en brosjyre fra Vinmonopolet. Tyrkisk sommerfest.Snorre og Harald laget mat hele dagen. Sammen med vin fra Libanon og seier til England på fotballbanen ble kvelden en knallsuksess.
Snorre og Sidsel tok George og en pose seifilet med seg til Narvik for å sette han på flyet i morgen. Han har fått et nytt syn på Nord-Norge . Han forstår at vi vil tilbringe sommeren her oppe og han har et minne for livet.
I morgen kommer Wilhelm.
1 juli
Så var det farvel til Kalle og Kallefolket. Brita og Jostein finner sikkert veien til bake hit, men for GrandMa er det siste gangen. Takk til Randi og Per for gjestfriheten, turene, måltidene og fotballkampene. Takk til Andrea og Martin, Ulrik og Petra, Solvi og Brynjar, Bernt Sofus og Anne og Bengt og Lisbeth for hygge og fest og takk til Piotr for hjelpen.
Nå tar vi på en måte restart på sommeren. George kom i går og idag setter vi kursen nordover mot Millionfisken
Det tok ikke lenge før George var ivrig etter å fiske. Vi gikk mellom store og lille Molla, men storseien fant vi ikke. Vi fikk mange småsei så det ble seimølje til middag. Senere på turen fikk George en stor makrell. Den ble klargjort til røyking.
Den blå byen Sortland er fortsatt blå. Vi hadde dårlig erfaring med den kommunale gjestehavna i Torghuken fra et tidligere besøk, men gjestehavna til båtforeninga var perfekt. Godt skjermet bak molo og lett å komme til. Kort vei til butikken var det også.
Jostein har ikke gått bak skjulet å røyka siden turene bak sykkelskjulet på Riis gymnaset, men nå gikk vi bak skjulet til båtforeninga for å røyke makrellen
30 juni
Endelig kom innmaten til kjøleskapet. Vi hadde mistet håpet. Postens sporing sa at varen var ankommet lageret på Bjerknes. Der kan den bli liggende lenge var de oppløftende meldingene fra omgivelsene. Selv ekspeditøren på post i butikk i Kabelvåg sa det. Dagen etter kom den.
Under monteringa ønsket Jostein at den ikke hadde kommet. Stor pensjonist og lite rom helt nede på gulvet passer ikke sammen. Når de rustfrie veggene i skapet var så harde at de borene vi hadde ikke lagde riper i stålet var desperasjonen total. Men ting går seg til bare man er sta nok. Etter noen timer der Brita ikke turte å være om bord var skapet i funksjon igjen.
Mandag starter vi på reisen. George kommer i dag og i morgen setter vi kurs nordover mot Sjøvegan og fiskekonkurransen " Millionfisken ". Mandagen etter kommer Wilhelm og da starte vi sørover mot varmere strøk. Da er det godt å ha kjøleskap.
Været i Lofoten har vært skiftende. I skrivende stund blåser det kuling fra sør vest og det har regnet så mye siste døgn at gummibåten er full. Fredag derimot var det så varmt at nordlendingene gikk inn for drikke øl under Kabelvågdagene.
Historien om en kasse. Eller hvordan forvandle en forskalings-plate på 75 x 150 cm til et kinderegg.
Først behøver man en inndelings tegning. Så deler man plata etter målene på tegninga. Så skrur man kassa sammen. Til slutt setter man på hengsler på lokket og bein på kassa for å få den 42 cm høy. det er normal høyden på en stol. For å få den til å passe inn i miljøet beiser vi kassa med laserings beis og oljer den med Benar ultra så forskalings-plata ser ut som den er i mahogny.
Nå har vi en kasse til å ha kassa med fiskeutstyr i, en sittebenk som erstatter 2 stoler og en stødig plattform til å stå på for støle pensjonister med dårlig balanse. Pioters dom: Better than Ikea
25 juni
Vi venter på to. George kommer på søndag, det er sikkert, men når kjøleskapet kommer er mer i det blå. Kanskje torsdag eller mandag. Vi krysser fingere.
Vi begynner å bli litt værsyke. Det blåser og regner, men til gjengjeld er det ganske tåkete.
Trøsten er fotballkampene i EM på kvelden oppe hos Randi og Per.
Vi fikk til en fisketur på lørdag. Det ble noen fine torsk, en sei og en hyse. Torsken gikk i fryseren, men sei og hyse filet ble røkt i vår nye røykovn. Selv om monteringen av ovnen var opp ned og flisa ble plassert på feil plass, ble resultatet fantastisk godt og velsmakende.
Torsk skal jo helst spises i måneder med R, men den smaker godt i måneder uten også. Særlig dersom vi får taretorsk. Den er rødgylden i skinnet og smaker litt krabbe.
Man får kontakt med naturen på havet, men ikke alle får øyekontakt
Pioter fikk en stor flyndre på lina. Vi trodde først at det var en rødspette. Det hadde i så fall vært tett på verdensrekord, men det viste seg at det var en piggvar. Det er den nest største flydra i våre farvann etter kveita.
Piggvaren kan bli opp til 25 kg. Det er en fantastisk matfisk og den er høyt priset. Filetene av denne fiken hadde kostet 2500 kr. på Meny.
Vi har bestandig trodd at rødspetta hadde navnet av de røde flekkene på oversiden, men navnet kommer av den røde meleringa i kjøttet.
Det er mange merkelige farkoster, og noe av de merkeligste er disse fiskebåtene som leverer makrell i Hopen. De er 14,99 m lange. til gjengjeld er de 5 etasjer høye. Slik går det når
regelverket definerer størrelse i meter og ikke i lastekapasitet. Disse båtene kan lett bli ustabile med alt det tunge utstyret på dekk.
Nå skal torskekvoten reduseres med 50 %. Da skal det noe til for å finansiere en slik båt. De koster tett oppunder 50 mil.
20. juni
Tilbake på Kalle på mandag. Siste stopp på rundturen vår var på Risvær brygge. Været var fortsatt flott. Blå himmel og lite vind, men det ser ut til at at det fine været er brukt opp for denne gangen. Et lavtrykk nærmer seg med liten storm i kastene. Da er det greit å ligge surra fast i flytebrygga. Når Pioter i tillegg har surra flytebrygga fast i kaia er det trygt.
Det var liv i Hopen på onsdag. Makrellen har kommet og mange båter kom inn i bukta for å levere fangsten. Per har fått en ny hobby. På Noregs sildelags sider finner han ut hvor mye hver båt leverer og hvor båten kommer fra. Han kan også se hvor de går. Nå ligger alle i havn. Noen i Hopen, noen i Svolvær og andre på Skrova.
Det blir artig til vinteren når han skal regne om total levert fangst, levert til Hopen, om til bokser makrell i tomat.
Onsdag fikk vi også besøk fra Enebakk. Martha og Håvard er på ferie nordover i bobil. På veien tok de sving utover til Lofoten for å hilse på. Selv om det blåste friskt tok vi GrandMa ut for å fiske. Alle er båtvante.
Håvard fikk bra med fisk, Jostein fikk ingen ting, men det var han som mista den største.
Det ble stekt lyr og sei med gulerøtter og bacon til middag.
De ferske rekene fra Storøya ble lagt tilbake på kjøla sammen med majonesen og loffen.
Dagen ble avsluttet med Yatzy. Det vant Håvard også. Da kjørte vi dem hjem til bobilen.
Det var en hyggelig dag. Tenk at noen tar en 300 km omvei for å hilse på.
Kjøleskapet har konka. Nå er det den varmeste plassen på båten. Vi kan ikke reise sørover uten kjøleskap, så ny innmat er bestilt.
Godt det er 10 dager til George kommer.
14 juni
Vi dro fra Kalle på en liten rundtur. Pent vær og rolig sjø.
Vågakallen sto på fjellet sitt med seilet rullet opp på råa. Han ønsket oss god tur og vi hilste høflig tilbake. Skårunger i Lofoten må hilse på kallen for å få hell og lykke. Vi er jo ikke skårunger. Vi har hilst på gubben mange ganger, men for sikkerhets skyld. Det koster så lite å være høflig.
Vi passerte Henningsvær og satt kurs mot Nusfjord. Der var gjestebrygga full av gamle bryggepåler og en arbeidspram. Vi snudde og fant en fin plass på gjestehavna i Ballstad
Sherpatrappa i Ballstad er ferdig. Sist Wilhelm og jeg var her hadde de helikopterhjelp til å frakte stein opp.
15.juni
Det ser ut som fjellene og skyene peker nordover så vi tar Nappstraumen og setter kurs mot Vesterålen. Strømmen er med og vinden er i mot.
Vinden ble sterkere på nordsiden og tunge havdønninger gjorde den lange etappen opp til Langøya litt huskete. GrandMa arbedet seg stødig nordover og bestemora i båten arbeidet etter hvert opp en gryende utålmodihet, men ved ankomst Vinjesjøen gjestehavn var humøret på topp igjen.
Vi fisket middag rett før ankomst. Det gjorde vi i går også. Det er altid spennende å finne ut hva vi skal ha til middag. I går ble det stekt lyr med bacon og gulerøtter og i dag ble det kokt torsk. Middagen blir det som biter først på kroken. Det tar som regel mindre enn fem minutter.
Kveldene blir ofte avsluttet med noen durabelig kamper yatzy.
Brita regner. Legg merke til yatzyen i treere som ligger på bordet. Jostein måtte ha fem like i siste kast og fikk det og vant runden knepent.
Det er en veldig natur her nord, men innimellom fjellknausene har menneskene klort seg fast. Noen steder blomstrer samfunnene. Fisken er her fortsatt og turistene kommer snart hele året. Enkelte steder har husene mistet sin nytteverdi og de står igjen i landskapet som skulpturer til minne om en annen tid.
Mannen tok i mot oss i Bø. Han er en del av skulpturparken Nordland, men han hadde nok ikke regnet med å bli mistenkt som dick-pick og bli kontrolert av en eller annen storebror før han slapp inn i bloggen
Torsdag 13. juni
Nå skinner GrandMa. Benar ultra sammen med en pusse-villig
Brita gjør underverker på matt mahogni. GrandMa er en plastbåt, men det er mye utvendig treverk som må stelles.
Polering av plast får vente til vi får båten på land i Fredrikstad.
I morgen kaster vi loss og drar utover Lofoten
Vågan kirke i Kabelvåg er Nord-Norges største kirke og Nord-Norges største trebygning. Her er det plass til 1200 mennesker. Kirken ble innviet i 1898.
Den blir også kalt Lofotkatedralen og det var nok mange som søkte hit på vinterstid under Lofotfisket. Mange var langt hjemmefra, havet var skremmende og kanskje var fisket dårlig. Noen hadde sikkert også behov for å angre sine synder. Det var salg av brennevin mange steder i byen og da godt hail
var en forutsetning for godt fiske var det lett å forlate den smale vei. Hadde man i tillegg deltatt i et av de mange slåsskampene på torvet var kanskje mandagen ekstra blå.
For noen år siden inviterte presten i Lofotkatedralen på påske akevitt påskemorgen. Da ble det rabalder i menigheten . Det ble med den ene gangen.
Hail er for de uinnvidde "å ha kjønnslig omgang før man dro ut på fiske."
Det var en ordfører i Tromsø som i et lystig lag fortalte om sin første seksuelle debut." Det var på en bryggepåle under Bangsundbrygga sa han . Og jeg var heilt aleine."
Det er ikke sikkert at det regnes som godt hail
11. juni 2024
Det blir lett mye natur og vær i en blogg fra Lofoten, men når natur og vær smelter sammen i et bilde fra fiskeværet Kalle en juninatt 2024 er det vanskelig å ikke bli revet med. Havtåka presser på yttersida og forsøker å velte ned i den fredelige vågen, men Lofotveggen står i mot. Klokken er 23.00 og det går mot en rolig natt på Kalle.
Bloggen er endelig i gang. Etter en hyggelig biltur ble Randi, Per og Jostein gjenforent med Brita i Bodø og vi kom til Kalle 31. mai.
GrandMa har klart vinteren strålende i båthavna i Svolvær. Bengt flyttet båten og dekket til i høst. Den nye brygga var ikke ferdig da vi måtte dra. Tusen takk til Bengt.
Hemmelighetene er en presenning som slipper inn luft. Vi kaller den lodenfrakken, i kombinasjon med avfukter inne i båten. Alt var tørt og fint både inne og ute. Selv fyrstikkene på hylla var like fine som da vi forlot båten i høst.
Nå er GranMa rigget og vasket. Motorene er overhalt med ny olje og Raymarin plotteren er oppgradert og klar for en ny sommer. Batteriene er sjekket og nå forstår skipperen innstillinga på hovedbryteren, så nå får vi forhåpentlig ikke flere problemer med å starte. Huskeliste:
Forbruk innstilling 1, Start innstilling 2, lading med landstrøm eller dynamo 1+2
2. maskinisten i aksjon. Det er praktisk med sammenleggbar kjærring når det er trangt om plassen i motorrommet.
Når storseien biter på to i slengen blir snart bøtta for liten. Etter ca 100 kg. sløya fisk truet mannskapet med å legge skipperen i jern hvis han ikke stoppet å fiske. Tenk på prekiveringa. Vi kommer til å stå heile natta med å filetere, male, pakke og steike fiskekaker. Vi må antagelig ut å kjøpe ny fryseboks også.
Det var en fantastisk dag på Vestfjorden mellom Svolvær og Skrova. Vi fikk stor sei og torsk og litt hyse.